Krig.FriFlagg.jpg (ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Inn i en ny tid?

Alt om kvelden 7. mai 1945 begynte flaggene å gå til topps på gardene i Trøndelag, feiringa av krigens slutt kunne begynne. Fem år som for de fleste var tunge og grå var endelig over.

Helga Øyen Langås på Hølonda mintes at hun og mannen tok omkring hverandre. De hadde radio under hele krigen, og «No kom det folk for å høyre radio. Huset vart stuvande fullt, og folk gikk inn og ut til langt på natt. Dagen etter kom folk att, nokon hadde med seg skikkeleg kaffe, andre ekte kveitemjøl og så var det bakt bollar hos grannen vår.»

På mange områder gikk det raskt å komme tilbake til det normale. Lokaldemokratiet kom formelt på plass i løpet av dager. Alt den 9. mai kunngjorde de nyinnsatte fylkesmennene i trøndelagsfylkene hvem som foreløpig skulle fungere som lensmenn og ordførere i kommunene. Samtidig begynte arrestasjonene av medlemmer av Nasjonal Samling og andre som hadde samarbeidet med tyskerne. De arresterte ble foreløpig plassert på ungdomshus og skoler og senere sendt til Vollan fengsel i Trondheim eller til Falstad.

Historikerne konstruerer perioder eller epoker for å få fram særdrag og endringsforløp. Sett fra dagens perspektiv står åra fra 1945 helt fram til tidsrommet omkring midten av 1950-åra som en overgangs- og brytningstid. Krisesåra i 1920- og de første 1930-åra fortoner seg i ettertid som en relativt statisk periode. Den ble fulgt av en krig som bare på kort sikt kan betraktes som et brudd. Etter freden i 1945 fulgte noen gjenreisingsår der målet var å komme tilbake til det normale, det vil si å reparere det som var ødelagt eller brutt ned under annen verdenskrig.

Det neste tiåret, 1950-åra, markerer overgangen eller innledningen til en voldsom dynamisk tidsepoke i 1960- og 70-åra preget av nesten revolusjonerende endringer på mange samfunnsområder. Enkelte har kalt det et nytt hamskifte. Det kom til uttrykk ved den endelige overgangen fra et jordbrukssamfunn til et samfunn preget først av industri, fulgt av avindustrialisering og overgang til et samfunn basert på tjenesteyting. Det nye samfunnet var preget av urbanisering, økt levestandard og sosial utjamning, tilgang på nye produkter for menigmann: bilen, bedre husvære og framveksten av forbrukssamfunnet, en skole for brede samfunnsgrupper og en ny kommunestruktur.

Vi kan finne tilløp til velstandsutvikling og sosial endring på 1950-tallet. Men det fantes fortsatt fattigdom i Norge og fremdeles hadde ikke krigen helt sluppet taket. Det var rasjonering på mange varer i de første etterkrigsåra. Selv om mange etter hvert fikk nye og bedre boliger, var det boligkøer i bysamfunnene. Utdanning ut over folkeskolen var fortsatt forbeholdt de få. Likevel var 1950-åra kvalitativt annerledes enn 1930-åra, og den framgangen som var, forklarer at så vidt mange så med optimisme på framtida.

Fra Trøndelags Historie, bind 3: Grenda blir global 1850 til 2005, s. 339 - 340