offiserer Sannan (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Andre verdenskrig i Trøndelag sett i perspektiv

I en regionhistorie vil en alltid kretse om spørsmål som berettigelsen av å beskrive nasjonale fenomen i et regionalt perspektiv. Så også med krigen 1940–45. Annen verdenskrig var selvsagt ikke trøndersk. Begivenheter som fant sted i Trøndelag, var styrt og bestemt av handlinger og årsaker utenfra, dels på en nasjonal arena, men først og fremst på en europeisk og global.

Ser vi krigen i nasjonal sammenheng, var hendinger og erfaringer stort sett felles for nordmenn flest. Det gjaldt for eksempel dagliglivet og holdningen til okkupasjonsmakten og til Nasjonal Samling og forsøkene på å få til en nyordning, det vil si skape et nasjonalsosialistisk Norge. På alle disse områdene gikk mulige forskjeller på tvers av de tradisjonelle administrative grener og regionene.

Når det gjaldt motstandsarbeidet, vil vi nyansere noe. Den sivile motstanden lar seg innpasse i et nasjonalt mønster. Det var ledet fra Oslo, men resultatene av de store aksjonene var kanskje ikke alltid like vellykket i vårt område. Forklaringa på det finner vi nok dersom vi trekker inn den militære motstanden, og ser alt illegalt arbeid i Trøndelag i et samlet perspektiv. Når det gjelder militær styrkeoppbygging, vil vi hevde at Trøndelag skilte seg ut i landssammenheng. Mye av historieskrivingen om norsk motstandsarbeid under annen verdenskrig har hatt et sentristisk perspektiv. I historieverkene har det for eksempel vært skrevet mye om Administrasjonsrådet, som under en overgangsfase i 1940 bestyrte de okkuperte områdene. Det har imidlertid aldri vært nevnt at Sør-Trøndelag i det samme tidsrom var styrt av den lokale Sentralkomiteen.

Henry Rinnan var født i Levanger. Han var sønn av en skomaker, liten av vekst, og hadde bare sjuårig folkeskole. Før krigen arbeidet han i en sportsforretning, og var også en tid lastebilsjåfør. Trass sine mange handikap, maktet Henry Rinnan å hevde seg med sjarm og slagferdighet. Han deltok også som sjåfør under felttoget i Nord- Trøndelag, men gikk alt sommeren 1940 i tysk tjeneste. Rinnan ledet «Sonderabteilung Lola» med jernhard hand og vek ikke tilbake for å likvidere medhjelpere som falt i unåde. Rinnanbanden hadde flere oppholdssteder i Trondheim, men mye av torturen fant sted i «Bandeklosteret» i Jonsvannsveien. I 1945-47 ble gruppen stilt for retten i den mest omfattende rettsaken for landsforræderi i Norge etter krigen. Rinnan og ti av hans medhjelpere ble dømt til døden, men to av dommene ble senere omgjort til livsvarig fengsel. For øvrig fikk sju livstidsdommer. Organiseringa av det illegale arbeidet er gjerne framstilt som et hierarkisk, osloledet logisk oppbygget system. Det var ikke tilfelle i Trøndelag. Etterretningsarbeidet var ledet av SIS i Storbritannia og det militære motstandsarbeidet av SOE. Forsøkene på å bygge opp militære styrker ble langt på veg mislykket i Trøndelag. Ulike tilløp for å etablere Milorg ble slått ned gang på gang, i alle fall før våren 1945. Langt på veg finner v i forklaringa i det vellykkede samarbeidet mellom tyskerne og deres norske hjelpere, først og fremst med Henry Rinnan og «Sonderabteilung Lola».

Hva kan forklare at tyskerne lot Rinnan og hans folk operere så vidt fritt i Trøndelag? Svaret må vi søke i den store strategi. Til 1942 fryktet tyskerne for invasjon i Norge og startet utbygginga av «Festung Norwegen». Men kysten innbefattet byer som Bergen og Trondheim som foruten Nord-Norge var vitale for den tyske krigføring også etter 1942. Sett i et slikt perspektiv blir Oslo et annenrangs teater. Her lå riktignok tyskernes og Nasjonal Samlings sentrale administrasjon, men byen, som for øvrig var lite befestet, hadde ikke den samme militære betydning. Trondheimsfjorden ledet ut til kystleia og Atlanterhavet, til konvoiene, vegen til Murmansk som til Storbritannia. Utbygginga av flyplassen på Værnes og marineverftet i Trondheim forsterket landsdelens strategiske betydning. I tillegg var Trondheim med sine jernbanelinjer mot Sverige og sørover og sitt vegsystem det kommunikasjonsmessige bindeleddet mellom Sør- og Nord-Norge. Alle disse faktorene forklarer hvorfor tyskeren anså det overordentlig viktig å holde Trondheim og Trøndelag under kontroll og hvorfor Henry Rinnan og hans menn fikk så frie hender.

Fra Trøndelags Historie, bind 3: Grenda blir global 1850 til 2005, s. 337-338