En orientering om det norske folks fører Vidkun Quisling

Rundskriv fra kirkedepartementet til skolene 1941 til oppfølging i skolene. For folkeskolene.

I anledning av at det norske folks fører Vidkun Quisling i morgen kommer til Trondheim og blir her noen dager, skal dere få høre litt om denne mann. Men først skal vi se litt på hvorfor også Norge blev blandet inn i krigen og hvorfor de tyske soldater blev nødt til å reise bort fra sitt land for å være her i Norge en tid.

Tidligere vet dere at det i Norge var en hel del politiske partier som stadig lå i innbyrdes kamp for å komme til makten. Disse partier valgte så et storting som sammen med regjeringen skulle styre landet. Over både storting og regjerning sto da en konge. Denne kongen, Håkon den 7. var som dere vet ikke nordmann. Han var en danske og het før prins Carl. Han giftet seg med en engelsk prinsesse som altså blev dronning i landet. Verken kongen eller dronningen var norske, og enda de bodde her i mange år, lærte de ikke å snakke vårt sprog ordentlig. Nu efterpå skjønner vi at de heller ikke tenkte norsk.

Hva skjønner vi det på? Spør dere. Jo, da det brøt ut krig mellom England og Tyskland så ville hele vårt folk at Norge ikke skulle blande sig opp i den. Hele folket var enig om at vi som under forrige verdenskrig skulle leve i fred med alle. Kongen og regjeringen tenkte imidlertid ikke slik. De tenkte ikke på å holde vårt vakre land og vårt folk unda krigens redsler. Kongen ville gjerne at vi skulle hjelpe England han, for derfra var jo dronningen. Og regjeringen ville helst skade Tyskland så meget som mulig. Regjeringen hørte nemlig til arbeiderpartiet som ville innføre et lignende styre som i Russland, og den hatet Tyskland. Da England ikke klarte å vinne over Tyskland ved å kjempe mot dem direkte, ville England forsøke sig med et knep. Det ville trenge sig inn i et land som intet heller ønsket enn å leve i fred, for på denne måten å stoppe forsendelsen av varer som Tyskland trengte til krigen. Det land som England overfalt på denne måten var Norge. Den 8. April i fjor sperret engelskmennene veien for skibsfarten langs den norske kyst. Dette var i virkeligheten et krigersk overfall på vårt land.

Engelskmennene sendte også soldater som de ville sette i land i Norge, men nu kom tyskerne dem i forkjøpet. Tyskland hadde nemlig fått vite at England tenkte på å overfalle Norge, og sendte derfor soldater for å hjelpe vårt land. Men nu gjorde vår konge og regjering det som viser at de ikke tenkte norsk. De tok ikke imot hjelpen fra tyskerne, derimot sa de at det var Tyskland som hadde overfalt Norge og bad isteden England om hjelp. De tenkte altså ikke på å gjøre det som var rett og riktig, og de tenkte ikke på å holde Norge utenfor krigen. Det de hele tiden hadde tenkt på var at Norge skulle bli med på Englands side mot Tyskland.

 Kilde: Ressurspermen for videregående skole (1997)

Kildeveiledning Utskriftsvennlig format Legg til i Min Kunnskapskurv