Skole og folkeopplysning Fra allmueskole til grunnskole F...

Av småkårsfolk er det selvfølgelig likeså mange forskjellige slag som av middel- og overklassehjem. Det er jo foreldrenes kvalitet som er det avgjørende. Far og mor hadde begge i ungdommen vandret fra landsbygda inn til byen for å skaffe seg et levebrød. Far arbeidet da jeg var barn i en liten handel, som en svoger av ham drev. Her var han altmuligmann, først og fremst bryggemann (pakkhusmann) dessuten diskmann og kontormann. (...) Han gikk klokken syv om morgenen og kom hjem bortimot åtte om kvelden. En time var han hjemme midt på dagen til middag. Ni barn fødtes i de første nitten år av deres eketskap. Men det levde aldri mer en seks på engang.

(...) Mor Lærte meg å lese. Det var moro for oss begge. Jeg har siden undret meg over at hun fikk tid til det, for hun hadde allerede dengang to barn som var mindre enn jeg, og ingen tjenerhjelp. Men det en har lyst til finner en gjerne tid til. Kanskje var det for at mor skulle bli kvitt meg noen formiddagstimer, at jeg ble satt i skole hos en jomfru Sundland i St. Olafs gate. Jeg var seks år gammel (født atten hundre og ni og seksti). Skolepengene tolv skilling uken. Førti øre. Det var dengang en kapital.

(...) Det hendte at den samme gutten var borte fra skolen sånn en gang hver fjortende dag eller hver tyvende dag, og grunnen var alltid skomangel. (...) Dengang ble det ofte langsveltet i hjem der husfaren var altfor dårlig betalt. Enda verre svelt ble det jo når han var arbeidsløs eller når moren var enke og måtte klare forsørgelsen av hele familien. Den gang var det ikke sjeldent å se magre, sky, tannløse koner i sjal og med korg, tiggerkorg, helst under sjalet. Dette rommelige plagget skulle så vidt mulig dekke elendigheten.

(...) Det året (1882) fikk stor betydning for meg; Bjørnson kom til byen så jeg fikk se en virkelig dikter. (...) Jeg ba far om lov til å høre ham og tilbød meg straks å betale billetten selv. Jeg hadde jo både inntekter og sparebøsse, tjente jo ekstra ved begravelser. Tyve øre for hvert lik som jeg sang utfor.»

I 1888 var Peter noen måneder vikar i B. Iversens agentur- og spedisjonsforretning. Han fikk ingen lønn for eieren mente han måtte betrakte det som opplæring. Derimot betalte eieren, som også var ordfører, et skrivekurs for han:

«De har dårlig håndskrift, far», sa min prinsipal. «Jeg skal koste på dem et skrivekursus.» Jeg ble stående og vente i kontoret på den femkronen som jeg visste at Ludv. Dahls skriveskole tok for et kursus. Jeg hadde jo studert skolens utstillingskasse. «Jeg betaler etterskuddsvis,» sa prinsipalen. Da innvendte jeg: Jeg vet han forlanger betalingen i forskudd. «Hils fra meg, De, så går han nok med på å få det etterskuddsvis.» sa prinsipalen.

Hentet fra Ressurspermen for ungdomsskolen (1997) kap 4, del 4 side 4.6

Kildeveiledning Utskriftsvennlig format Legg til i Min Kunnskapskurv