Rinnl 1905.eda0.jpg

(Trykk på bildet for full størrelse)

Rinnleiret

Nordenfjeldske dragonregiment ble nedlagt i 1995, dermed var det slutt på 299 år med militær aktivitet i området.

Mulighetene for at leiren skulle legges ned var medvirkende årsak til at kulturminnevernet fattet spesiell interesse for leirområdet og inkluderte det i Verneplan for kulturmiljø, ferdig i september 1995. Dette markerer likevel ikke starten på verne-engasjementet. Alt i 1988 hadde Verdal museum fått ett av telthusa på Rinnleiret for flytting til Stiklestad. Delen av leiren med telthusa kom under press fordi Forsvaret hadde bygd et stort verksted for tyngre militært materiell her på 1970-tallet.

Rinnleiret har fått ny aktualitet nå, minst av to grunner. Leiren er kjøpt av Levanger kommune, som skal utvikle området, og det vil bli et sentralt sted for markeringa av 1905 i Nord-Trøndelag gjennom seminaret ”Veier til fred” og ei stor utstilling.

I denne presentasjonen skal vi la disse temaene ligge, det er saker som vil komme fram i sin egen sammenheng, her skal vi gi noe av bakgrunnen for leiren og litt av den historie som knytter seg til Rinnleiret og vi se på bebyggelse og bevaringsproblemer.

Leirområdet har i hovedsak bebyggelse fra 3 perioder, siste halvpart av 1800-tallet, like før og under okkupasjonsårene under 2. verdenskrig og i 1980-årene. Telthusa var eldre, først nevnt tidlig på 1800-tallet, men ble flytta til nåværende plass i 1890-åra.

På området står det også et anlegg for måling av jordbuen, ei sak forskninga var svært opptatt av for omkring 100 år siden, men den saken får vi komme tilbake til.

Kort historisk tilbakeblikk

Det har vært øvelsesområde for dragoner ved grensa mellom Levanger og Verdal fra 1696 til 1995. Det området som først er nevnt, er et område ved Skånes. Tidlig på 1700-tallet ser det ut til at øvelsene er lagt til Rinnleiret. Nordenfjeldske dragonregiment som ble grunnlagt i 1701, fikk standkvarter på Rinnleiret fra 1894.

Fastere etablert militærleir på Rinnleiret kom etter 1820. Forsvaret leide da arealene fra Nedre Rinnan gård og flere småbruk i området. I tida etter ble det bygt leir ved Tistelberget. Denne leiren kunne forlegge 100 mann, resten måtte forlegges privat. Det kunne dreie seg om resten av 2 eskadroner, til sammen 6-700 mann. Telthusa som ble flyttet i 1890-åra er først nevnt i den sammenhengen. Telthus var lager for telt og annet fellesutstyr, og ble vanlige over heile landet etter at kong Fredrik IV solgte kirkene i 1723-29. De hadde vært oppbevaringssted for slikt utstyr før.

Den store utbyggingen foregikk fra 1890-årene fram til 1912. På grunn av det spente forholdet til unionspartneren Sverige, hadde landet etablert en sterk hær, flåte og gode kyst- og grensebefestninger. De gamle telthusene som hadde stått nord for nåværende E6 ble flyttet til det nye leirområdet og det ble bygt forlegningsrom, staller, sykestall, formagasin mv. Leiren må ha hatt stor betydning bak den fronten som var dannet med forsvarsanleggene inne i Verdalen. Etter unionsoppløsningen måtte grensebefestningene flyttes. Festningsverkene ved Vaterholmen ble et stort satsingsområde i åra etter unionsoppløsningen. Alt dette viste seg å være unødvendig i forholdet til Sverige, men det bidro til at landet hadde et sterkt nøytralitetsvern under den første verdenskrigen.

I 1939 kjøpte Forsvaret Svedjan gård som utvidelse av området. Situasjonne ute i Europa var i ferd med å føre til revurdering av forsvaret mot slutten av 1930-åra. I 1936/37 ble de første pansrete kjøretøya demonstrert på Rinnleiret, utstyr som etter hvert kom til å avløse hesten i kavalleriet.

Øvelsene foregikk i hovedsak i sommerhalvåret bortsett fra detasjementsøvelser (øvelser med mindre styrker) fra tidlig i mellomkrigstida. I 1915 og 1937 var det større vinterøvelser.

 

2. verdenskrig

I april 1940 ble det mobilisert regimentstab og 7 eskadroner, i alt 1268 mann. Styrken var i kamp i Verdal. 3 av regimentets soldater falt under kampene. Mange av regimentets soldater fortsatte kampen ute og heime. Ved nedleggelsen av leiren 13. mai 1995 ble det avduket en minneplate over de falne.

Leiren er blitt kommunal, hva nå?

Ett er sikkert, leiren blir ikke et forsvarsanlegg på grensa mellom Levanger og Verdal! De to kommunene er inne i et nært samarbeid om ny bruk av leirområdet.

Før leiren ble solgt, fredet Riksantikvaren 21 bygninger i leiren – og forutsatte at kommunen skulle sikre et område omkring disse bygningene gjennom ei reguleringsplan. Dette arbeidet er nå i gang samtidig med at resten av området skal utvikles til forskjellige formål, verksted og industri, sosial virksomhet og reiseliv i sameksistens på de premissene leiren gir. Dette er ideen, den er utfordrende, men ikkje problemfri. Men med fredningsvedtaket den 6. mai 2004 er det i alle fall klart at kulturvern- og museumsvirksomheten på Rinnleiret er sikret.