Olsen i Trondheim i 1888 - hva arbeidet de med?

1. Hvilke yrker, eller titler, hadde disse menneskene? For å få en grovoversikt kan det være lurt å lage en tabell over stilling og antall personer med de forskjellige stillingene/yrkene (hvor mange snekkere, vognmenn, maskinister osv. er det?). Fordel arbeidet mellom dere!

2. Bruk oversikten og lag et stolpediagram over de yrkene dere fant mest av.

3. Hvor mange yrker fant dere tilsammen? Var det noen som hadde titler som knapt kan kalles yrker, i såfall hvilke?

4. Hvilke av yrkene finner vi ikke dag, som rett og slett er blitt borte? Nevn også noen yrker som ikke eksisterte dengang, men som er vanlige i dag.

5. Hva forteller utdraget fra adresseboken om yrker/titler og kjønn? (Det første du bør gjøre er å telle hvor mange kvinner det var i forhold til menn)

6. Forsøk å lag en statistikk hvor du putter yrkestitler inn i følgende «båser»: håndtverkere (inklusive svenner), håndtverksmestere, arbeidere, funksjonærer, øvrighetspersoner (embetsmenn, storkjøpmenn, fabrikkeiere osv.) og andre. Diskuter resultatet! Hvorfor er det vanskelig å plassere en del yrker i disse båsene?

7. Velg ut en (eller flere) yrkesbetegnelse og skriv så mye så mulig om hva yrket gikk ut på. Lag helst en illustrasjon til. Du kan også få fram viktige sider ved yrket gjennom å lage en fortelling med en hovedperson som gjør seg tanker om det han/hun holder på med: Hvis dette er et yrke som fins i dag, så skriv om hvordan det utøves i dag slik at du får fram forskjeller mellom dengang og nå.

8. Hvor bodde de personene dere har studert? (Hvis det sirkulerer en kartkopi med gatenavnregister i klassen kan hver elev merke av 4-5 «Olsenen-boliger» før de sender det til nestemann osv. Er det noen sammenheng mellom bosettingsmønsteret og yrkes- (samfunns-) grupper?

Kilder