Suksessrik eksport

Hører til Produksjonsbyen

1. På hvilken måte skilte garveribedriften Klem, Hansen & Co. seg ut fra det store flertallet av industribedrifter i Trondheim i den tiden den eksisterte? Nevn også et av bedriftens viktigste produkt og hva ble de brukt til? Gjør i tillegg rede for produksjonsprosessen, og om hvordan «biprodukt» kom til nytte.

2. Stiftsamtmannen i Søndre Trondhjems amt skrev følgende i en beretning; «Fabrikdriften, som her i landet aldrig har vært av betydenhed, har heller ikke i det her omhandlende tidsrom (1836-1840) gjort noget væsentligt fremskridt. Vanskeligheden ved at kunne conkurrere med de utenlandske fabriker, paa grund af den her i landet almindeligvis høie dagløn, bevirker at denne næringsvei aldrig her i landet vil kunne drives vidt». Du har kunnskap om industriens utvikling i byen som stiftsamtmannen ikke hadde da han skrev dette. Hvordan vil du vurdere uttalelsen hans, og hvorfor høres det han sier om lønn så velkjent ut i dag?

3.1 følge amtmannen i Trondheim hadde byen følgende «fabrikker» i 1845: et mekanisk verksted, et skipsverft, tre reperbaner, et bomullsveveri, et teglverk, tre maltgjørerier, syv møller, seks tobakksspinnerier, et priviligert sukkerraffineri, fire bryggerier og fem brennerier. 30 år senere, i 1875, var antall «fabrikker» omtrent det samme, men det hadde skjedd store forandringer, spesielt når det gjaldt bruken av kraftkilde. Forklar! Gi også en beskrivelse av industrien som vokste fram i Trondheim i siste halvdelen av 1800-tallet.

4. I januar 1934 meldte styret i Klem, Hansen & Co fra til byskriveren i Trondheim om at garveriet hadde blitt lagt ned. Firmaet hadde vunnet flere medaljer på verdensutstillinger og var kjent for å holde et høyt kvalitetsnivå på lær som ble solgt, men nå var det slutt. Som utsendt medarbeider fra trondheimsavisa Dagsposten skal du lage en oppsummerende reportasje om Klem, Hansen & Co.