Audun Dybdahl

f. 1944, professor ved NTNU, Institutt for historie og klassiske fag, senterleder for Senter for middelalderstudier.

Fasttelefon: 73598349
E-post: audun.dybdahl@sfm.ntnu.no
Forfatter av

Pesten i 1629

Den siste alvorlige pestepidemien hjemsøkte Trondheim i 1629, vi vet en hel del takket være presten Lambert Balkebburgs opptegnelser.

Mannedauden

Ved Lukasmesse (17. oktober) 1349 var kanniken Arnfinn Petersson i Nidaros fortsatt ved sine fulle fem, men helsen begynte å svikte i den grad at han fant tiden inne for å sette opp sitt testamente. Vi vet ikke om den forferdelige pestsykdommen allerede hadde tatt tak i ham, men vi kan være nokså sikre på at han ikke hadde lenge igjen å leve.

Pesten kom med skip

Mannedauden ble en av de mer skjellsettende begivenheter i landets historie, det viser også det faktum at peståret ble et referansepunkt i tidsregningen. I 1396 var det tvist om gården Landstad i Verdalen, og vitnet Erik Bårdsson gjentok opplysninger som hans far hadde gitt ham 26 år før "store doudhan".

Retts- og styringsorganer i høymiddelalderen

I høymiddelalderen hadde kongen flere embetsmenn i Trøndelag.

Forbrytelse og straff på 1500- og 1600-tallet

Til alle tider er det noen som har satt seg ut over samfunnets spilleregler og blitt straffet for det. Kriminalstatistikken avspeiler til en viss grad hvor godt et samfunn fungerer og hvor sivilisert det er, men det er mange problemer knyttet til utnyttelsen av et slikt materiale.

En hekseprosess fra Stod

Da hekseprosessen fra Stod har mange typiske trekk for denne type saker, skal vi se litt nærmere på den. Lisbet på Berg, enken etter presten herr Erik, var stevnet til et saketing på Innbryn.

Trolldomsprosessene 1570-1700

Trolldoms- eller hekseprosessene er omspunnet av myter, men den senere tids forskning gjør at vi vet en hel del både om omfanget og når og hvor disse prosessene fant sted. Mange har nok en forestilling om at disse for oss uforståelige og umenneskelige forfølgelser hører hjemme i den mørke middelalder og dermed katolsk tid, men det er ikke tilfellet.

Sorenskriveren kommer

I 1591 fastsatte Kristian 4. at det skulle tilsettes en svoren (en som hadde avlagt ed) skriver i hvert sogn hvor det ble holdt tingstevne. Den svorne skriveren skulle være lagrettens rådgiver og fungere som bygdetingets sekretær. Han hadde fra først av ingen domsmyndighet.

Lensmenn i middelalderen

Lensmannen var et slags bindeledd mellom øvrighet og lokalbefolkning. Opprinnelig var han sysselmannens ombudsmann i distriktet.

De første bergverkene i Trøndelag

I Norge ble det satt i gang gruvedrift allerede i 1500, men av et beskjedent omfang. Den første kjente omtale av bergverksdrift i Trøndelag stammer fra 1516.

Folketall og bebyggelse

En stor del av geistligheten i Trondheim må ha mistet livet under mannedauden fra midten av 1300-tallet. Stort bedre gikk det trolig ikke med den øvrige befolkningen, både rotter og pestbakterier må ha hatt bedre betingelser i en tett befolket by enn i grisgrendte strøk.

Leilendingenes avgifter og plikter

Da folketallet i senmiddelalderen sank til under halvparten av det det hadde vært i tidligere tider, fikk det vidtrekkende følger både for jordeiere og jordleiere. Den store ubalansen mellom gårder til leie og potensielle leilendinger førte til at tusenvis av gårder ble lagt øde og landskylden ble redusert til jevnt over en fjerdedel for eiendommer det lyktes å bygsle bort. Under slike forhold var det ikke mulig å presentere leilendingene for nye avgiftskrav.

De fattige

Både i byene og på landet var det folk som hadde store problemer med å klare seg selv. Årsakene til det kunne være fysiske og psykiske handikap, alderdomssvakhet eller arbeidsløshet. Verst var det hvis man ikke hadde nær familie som kunne tre støttende til.

Sørsamene på 1500-tallet

Sørsamisk historie har blitt flittig debattert i de senere år. Hovedtemaet for diskusjonen har vært: Hvor har sørsamene hatt tilhold opp gjennom tidene og hvor tallrik har denne etniske minoritet vært i de ulike områder?

Sørsamene og tamreindrifta

Mye tyder på at det har foregått en gradvis omlegging fra jakt og fangst til tamreindrift fra midten av 1500-tallet til slutten av 1600-tallet.

Eier av