Studenter ved Kulturminneforvaltning ved NTNU 2008. Tekstene er produsert som gruppearbeid til Vitenskapsmuseet sine nettsider.
Det tradisjonelle bosetningsområdet for samene er i de nordlige deler av Norge, Sverige, Finland og på Kola. Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Femunden og Hedmark i sør. I dag er det derimot ikke lenger slik at samene kun bor i de tradisjonelle områdene. Det er faktisk i Oslo det bor flest samer.
Snorre forteller i Heimskringla om møtet mellom kong Harald Hårfagre og samejenta Snøfrid som fant sted på Dovre. Samekongen Svåse kom til kong Harald julaften og bad han følge til gamma. Der møtte kongen datteren til Svåse, Snøfrid. Kongen ble slått så blind av kjærlighet at han ville ha henne på flekken.
Sjamanisme kan oppfattes som en religion, men det er mer vanlig å beskrive det som en religiøs praksis. Begrepet sjaman stammer fra området rundt Sibir og betyr ” Den som vet”, eller ” En som ser i mørket”. Seansene blir utført av en noaidie (på Sørsamisk, Nåejtie).
«Før i tiden hadde de også den skikk at når de kommer til et nytt tilholdssted, så skal de ofre til landet for å få lykke. Offergaven skal være en liten sølvplate; når en ikke har en slik, så et sølvpengestykke, og somme bruker en kniv. Og så skal en stå mot solen og kaste offergaven bakover.» Julie Axman (sørsame).
En gang en gutt kom for å fri, hørte jenta at gutten skulle komme. Da la hun koie- riset omvendt slik at ristoppen lå mot døren og roten mot bakrommet. Dette gjorde hun fordi hun ikke var glad i gutten. Da gutten så hvordan hun hadde lagt riset skjønte han at jenta ikke var glad i han og at det ikke ble noe frieri.