Domstolene - kortversjon
Domstolene er en del av det offentlige styringssystemet i en rettsstat, og de er blant grunnprinsippene i et demokrati. Domstolene kalles også for den tredje statsmakt.
Dette temaet skal belyse domstolene og deres rolle i samfunnet, som dømmende makt men også som rettledere for borgerne i et samfunn. Her kan du f.eks. få svar på hva forliksrådet er og hvordan gangen i en rettssak er. Kildene illustrerer ulike rettssaker, på grunn av klausulering er det begrenset med saker vi kan vise.
Domstolene er en del av det offentlige styringssystemet i en rettsstat, og de er blant grunnprinsippene i et demokrati. Domstolene kalles også for den tredje statsmakt.
Det er mange mennesker som møtes i en rettssak, og alle har sin rolle i domstolens arbeid med å avvikle saken.
Kong Magnus Lagabøte som regjerte fra 1266 – 1280 er mest kjent for den innsatsen han gjorde for å utvikle lovverket. Landsloven som bærer hans navn samordnet lovene for de fire lagtingene og la lovgivningen under kongen.
Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Det er både meklingsinnstans og domstol.
Tingretten er domstolenes førsteinstans, og som en hovedregel starter alle saker der. Hver tingrett har sitt område. Dette kalles domssogn, og består av én eller flere kommuner.
Lagmannsretten behandler sivile saker og straffesaker. Virksomhet til denne retten er dømmende. Norge har seks lagretter og hver rett dekker sitt geografiske område som kalles lagdømme.
Høyesterett er, som navnet sier, den høyeste rettsinstansen i Norge. Sammen med Storting og Regjering utgjør Høyesterett landets øverste statsorganer. Gjennom Grunnloven er de tildelt henholdsvis lovgivende, utøvende og dømmende makt.
I tilegg til de alminnelige domstolene, høyesterett, lagmansrett og tingrett, finnes det flere særdomstoler og domstolsliknende forvaltningsorganer.
Hva skjer i en straffesak - fra begynnelse til slutt? Her får du svar på disse spørsmålene: - Hva er en straffesak? - Hva er et forelegg? - Hva er tilståelsesdom? - Når reises det tiltale? - Hva skjer før rettssaken? - Hva skjer under rettssaken? - Domskonferanse og dom - Hva kan det ankes over?
Den 3. Januar 1916 fødte sildearbeiderske Johanne Gjertine Haugen en gutt. Johanne var ugift og hevdet at sjømann Axel Ervik var far til barnet. Det viste seg at Axel Ervik ikke var så lett å finne, og bidragsfogden i Trondheim begjærte farskapssak på vegne av Axel Ervik mot Johanne Haugen. Rettsdokumentene forteller en spennende historie fra årene før og under første verdenskrig.
Tall fra inkassobransjen viser at mange ungdommer er dårlige betalere. Dette kan få store konsekvenser for dem senere i livet, ved søknad om lån, forsikring, mobilabonnement osv.
Både i psykiatrien og i kriminalomsorgen i Norge brukes tvang som et virkemiddel, dette er i strid med menneskerettighetene. I artikkel 5 står det: Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Kitty Grande - tiltalen
Brev fra Dagmar Haugen (søster til Johanne Haugen) til sin mor
Brev fra Axel Ervik til Johanne Haugen 12.1.1913 (fra Kragerø)
Klagebrev fra Edvard Kristian Eriksen til Justisdepartementet 20.2. 1887
Resolution ang. farskapssak februar 1914
Dom i farskapssak fra Trondheim politirett 15.11.1917
Dom i farskapssak fra Trondheim politirett 1917
Brev fra Axel Ervik til Johanne Haugen 8.6.1915 (fra Hartlepool)
Brev fra Axel Ervik til Søskenbarn 26.2.1915
Utskrift av Trondhjems politirets protokol (3353/16)
Utskrift av Trondhjems politiretsprotokoll (899/17)
Dom fra Trondheim byrett 1924 i saken mot Ingvald Alfred Øien
Annonse i 'Dagsposten' om Axel Erviks død
Brev fra Axel Ervik til søskenbarn 18.3.1915
Medtiltalte i Rinnanbanden
Politirettsstevning - farsskapssak mot Axel Ervik
Norsk Statsborgerbok
Lagrettsalen, Tinghuset
Tinghuset fotografert 1945
Brev fra Axel Ervik til Johanne Haugen 8.6.1915 (fra Hartlepool)
Kjendelse - farskapssak
Brev fra Axel Ervik til Søskenbarn 26.2.1915
Slakter juryen i voldtektssaker
Lagdommer har undersøkt 6 voldtekstdommer
Litteratur på biblioteket
Postkort fra Axel Ervik fra New York 1918 (siste livstegn)
Brev fra Axel Ervik til Johanne Haugen 1.11.1912 (fra Dublin)
Christian den IV Norske Lov av 1687.
Kong Christian IV Norske Lov - første side