Lov og Rett Domstolene

Domstolene

Dette temaet skal belyse domstolene og deres rolle i samfunnet, som dømmende makt men også som rettledere for borgerne i et samfunn. Her kan du f.eks. få svar på hva forliksrådet er og hvordan gangen i en rettssak er. Kildene illustrerer ulike rettssaker, på grunn av klausulering er det begrenset med saker vi kan vise.

Artikler (12) Vis nyeste Vis alle

Domstolene - kortversjon

Domstolene er en del av det offentlige styringssystemet i en rettsstat, og de er blant grunnprinsippene i et demokrati. Domstolene kalles også for den tredje statsmakt.

Aktørene i en rettssak

Det er mange mennesker som møtes i en rettssak, og alle har sin rolle i domstolens arbeid med å avvikle saken.

Magnus Lagabøtes landslov - Christian IV Norske Lov

Kong Magnus Lagabøte som regjerte fra 1266 – 1280 er mest kjent for den innsatsen han gjorde for å utvikle lovverket. Landsloven som bærer hans navn samordnet lovene for de fire lagtingene og la lovgivningen under kongen.

Forliksrådet

Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Det er både meklingsinnstans og domstol.

Tingrettene

Tingretten er domstolenes førsteinstans, og som en hovedregel starter alle saker der. Hver tingrett har sitt område. Dette kalles domssogn, og består av én eller flere kommuner.

Lagmannsrettene

Lagmannsretten behandler sivile saker og straffesaker. Virksomhet til denne retten er dømmende. Norge har seks lagretter og hver rett dekker sitt geografiske område som kalles lagdømme.

Høyesterett

Høyesterett er, som navnet sier, den høyeste rettsinstansen i Norge. Sammen med Storting og Regjering utgjør Høyesterett landets øverste statsorganer. Gjennom Grunnloven er de tildelt henholdsvis lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Særdomstoler

I tilegg til de alminnelige domstolene, høyesterett, lagmansrett og tingrett, finnes det flere særdomstoler og domstolsliknende forvaltningsorganer.

Staffesak - spørsmål og svar

Hva skjer i en straffesak - fra begynnelse til slutt? Her får du svar på disse spørsmålene: - Hva er en straffesak? - Hva er et forelegg? - Hva er tilståelsesdom? - Når reises det tiltale? - Hva skjer før rettssaken? - Hva skjer under rettssaken? - Domskonferanse og dom - Hva kan det ankes over?

Farsskapssaken Johanne vs. Axel

Den 3. Januar 1916 fødte sildearbeiderske Johanne Gjertine Haugen en gutt. Johanne var ugift og hevdet at sjømann Axel Ervik var far til barnet. Det viste seg at Axel Ervik ikke var så lett å finne, og bidragsfogden i Trondheim begjærte farskapssak på vegne av Axel Ervik mot Johanne Haugen. Rettsdokumentene forteller en spennende historie fra årene før og under første verdenskrig.

Inkasso - mange unges første møte med rettsapparatet

Tall fra inkassobransjen viser at mange ungdommer er dårlige betalere. Dette kan få store konsekvenser for dem senere i livet, ved søknad om lån, forsikring, mobilabonnement osv.

Rettferdighet for alle?

Både i psykiatrien og i kriminalomsorgen i Norge brukes tvang som et virkemiddel, dette er i strid med menneskerettighetene. I artikkel 5 står det: Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Kilder(29)