Epidemier fra 1700 til i dag

Under kriger på 1700-tallet med tetthet av folk og dårlig hygiene blomstret gjerne epidemiene opp. Men de epidemipregede infeksjonssykdommene knyttes også til 1800-tallets store folkeflyttinger, industrialiseringen og urbaniseringen. Sykdomsutviklingen var forbundet med de sosiale og økonomiske forholdene befolkningen levde under.

Artikler (9) Vis nyeste Vis alle

Vaksinasjon mot kopper

Fra 1810 ble det påbudt ved lov at alle skulle vaksineres mot kopper. Uten attest på at man var vaksinert, fikk man verken konfirmere seg eller gifte seg.

Kolera i fortid og samtid

Det første utbruddet av kolera i Norge kom i 1832. Epidemien varte i to år og gikk i bølger. Den var den første i en serie kolerautbrudd som skulle ramme Norge og store deler av Europa gjennom hele 1800-tallet.

Sivilisasjonssykdommer

I tiårene fram mot 1900 var det de epidemiske sykdommene, diareene, meslinger, difteri, skarlagensfeber og tyfoidfeber - også kalt de store "barnedreperne", som representerte det største helseproblemet. Disse sykdommene kan betegnes som sivilisasjonssykdommer.

Spanskesyken

Spanskesyken var en verdensomspennende epidemi, en såkalt pandemi, som slo til i 1918. Sykdommen var en svært hard influensaepidemi og ble som alle influensaepidemier spredt ved dråpesmitte.

Verdens AIDS-dag 1. desember

1. desember er Verdens AIDS-dag, en dag for å sette spesielt fokus på de store problemene når det gjelder hiv og aids, og vise solidaritet med de som er rammet av sykdommen og deres pårørende.

Epidemier og krig

I forbindelse med kriger som trønderske soldater deltok i, fulgte det gjerne epidemier. Dette gjaldt ikke bare for kriger på trøndersk jord, men også der hvor soldatene deltok andre steder og tok med seg smitte hjem.

Høy dødelighet - kriger og epidemiske sykdommer

En viktig grunn til at befolkningsveksten ble holdt i sjakk på begynnelsen av 1700-tallet, var at dødelighet var ekstremt høy. De mange krigene hadde betydning i den sammenheng, noe ulik i ulike deler av Trøndelag. Få døde likevel i direkte krigshandlinger.

Uår, sult og epidemier som følge av kaldt vær

I fredsperioden etter 1720 var det færre dårlige åringer enn i tida før. Bare en gang var det flere på rad: 1740, 1741 og 1742 var frostår med matmangel.

Waisenhuset i Trondheim opprettes i 1719

Mange barn ble foreldreløse i den store epidemien som fulgte krigen i 1718, derfor ble det opprettet et barnehjem - waisenhus - for de mange barna som ellers var henvist til å tigge på gata.

Kilder(9)