Befolkning Etnisitet

Etnisitet

Dette temaet tar for seg noen av de etniske gruppene som lever i Norge. Det er særlig lagt vekt på den sør-samiske befolkning og taterne. Undertemaet "Et flerkulturelt samfunn" ser på de nye etniske gruppene som har etablert seg i Norge siden 1970-tallet.

Artikler (34) Vis nyeste Vis alle

Romanifolket og taterne i Norge

Taterne eller de reisende, er en gren av romanifolket i Norge og Sverige. Både myndighetene og samfunnet har behandlet taterne svært dårlig, deres livsform er ikke blitt akseptert og de har blitt møtt med skepsis og tvang.

Sørsamisk kultur - hvor går den?

Fornorskingspolitikken har særlig rammet sørsamene hardt, bl.a. på grunn av spredt bosetning. I dag gjøres et tappert forsøk på å bevare det sørsamiske språket, slik at det igjen kan bli en del av folks hverdag.

Kort om samene

Det tradisjonelle bosetningsområdet for samene er i de nordlige deler av Norge, Sverige, Finland og på Kola. Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Femunden og Hedmark i sør. I dag er det derimot ikke lenger slik at samene kun bor i de tradisjonelle områdene. Det er faktisk i Oslo det bor flest samer.

Samefolkets dag den 6. februar.

Samene kaller denne dagen sámi álbmotbeaivi (samisk folkedag). Dagen markerer det første samelandsmøtet som ble holdt i Trondheim 6. februar 1917. Den ble første gang feiret i 1993. Fra 2004 ble dagen offisiell flaggdag.

Arrangerte ekteskap og tvangsekteskap

Tvangsekteskap er klart ulovlig ifølge norsk lov. Det fratar enkeltindividet sin rett til selv å bestemme over sitt liv. Arrangerte ekteskap er en ekteskapsinngåelse som er kjent i mange samfunn og kulturer og det må ikke likestilles med tvangsekteskap, selv om mange vil mene at de to formene for ekteskapsinngåelsene glir over i hverandre.

Hverdagsrasisme

Hvorfor er vi så skeptiske til mennesker som ikke kommer fra Norge eller et annet vestlig land? Hva er egentlig hverdagsrasisme? Og hvorfor har enkelte innvandrere vanskeligheter med å integreres i arbeidslivet?

Litt om samisk historie

Snorre forteller i Heimskringla om møtet mellom kong Harald Hårfagre og samejenta Snøfrid som fant sted på Dovre. Samekongen Svåse kom til kong Harald julaften og bad han følge til gamma. Der møtte kongen datteren til Svåse, Snøfrid. Kongen ble slått så blind av kjærlighet at han ville ha henne på flekken.

Nærkontakt mellom bønder og samer

Mens det meste av befolkningen i Trøndelag var folk med tilknytning til en bofast bondekultur, var samenes næringsområde fjellet og skogområdene opp mot fjellet, og i mindre grad knyttet til én boplass gjennom hele året.

Omreisende folk - 1700-tallet

På 1700-tallet foregikk det meste av flyttingene over korte avstander – innenfor bygda eller mellom nabobygder. Likevel var det en del flytting til Trondheim, og noen tok hyre på skip og kunne være borte kortere eller lengre perioder – eller ble borte for godt.

De reisendes kultur

Det mest karakteristiske kjennetegnet for taternes livsform er reisingen. De reiste fra sted til sted for å finne nye markeder for sine tjenester. Taterne reiste med hele familien, i motsetning til andre omreisende.

Det fleirkulturelle Trøndelag

Sett under eitt var Trøndelag også rundt tusenårsskiftet dominert av folk av norsk etnisitet. Likevel fekk biletet fleire sjatteringar gjennom dei siste tiåra av 1900-talet. Landsdelen har mellom anna fått eit merkbart innslag av innvandrarar. Samstundes har ein eldre kultur i landsdelen, den som vekselvis har vorte nemnt som «dei reisande» eller «tater», gått gjennom ei utvikling som vanskeleg kan karakteriserast som anna enn ambivalent.

Det flerkulturelle samfunn - hva er det?

”Det flerkulturelle samfunn” uttrykket høres flott og politisk korrekt ut. Men er det egentlig så mange som vet hva det betyr? Er det når grupper fra ulike nasjonaliteter, religioner og kulturer lever sammen og suger det positive ut av de ulike kulturene, slik at vi får en felles overbyggende fargerik kultur? Så enkelt er det dessverre ikke!

Folk på stadig vandring - 1800-talet

Ikkje alle føydde seg like lett inn i dei gjeldande samfunnsstrukturane. Nokre levde tydelig meir på sida av storsamfunnet enn andre. På bygdene så vel som i byane kunne det frå tid til anna vere omstreifarar å sjå. Det var enten taterfølgjer eller andre som ikkje hadde fast bustad og levebrød.

Historia om runebomma på Vitenskapsmuseet.

Denne runebomma har vore noko av eit mysterium i Vitenskapsmuseet sine samlingar. Me veit ikkje så veldig mykje om korleis denne runebomma vart innsamla, men ved å studere kjeldemateriale i museet sine samlingar kan me koma litt nærare biskop Johan Ernst Gunnerus og hans innsamlingsarbeid på 1760-talet. Gunnerus var initiativtakar til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1760 og var ein ivrig samlar av ting frå naturen, oldsaker og etnografisk materiale.

Hvorfor kom de første innvandrere i 1970-årene?

Det er over tretti år siden de første innvandrerne fra Asia og Afrika kom inn på norsk jord. Dette var starten på den innvandringen vi har sett de siste tiår. Men hvem var disse menneskene? Og hvorfor kom de?

Innsamling av runebommar på 1700-talet.

På 16- og 1700-talet kom det fleire bøker og beretningar om samisk kultur og levesett. Desse var helst skrivne av kristne menn frå Noreg eller Sverige og bar preg av eit nokså nedlatande syn på spesielt samisk religion.

Internasjonal dag for verdens urbefolkning, 9. august

9. august er internasjonal dag for verdens urbefolkning. Denne dagen ble innført i 1994. Datoen er valgt fordi det på denne datoen i 1982 var første gang det ble avholdt møte i FNs arbeidsgruppe for verdens urbefolkning.

Islam og integrering

Det er uten sammenligning islam som er gjenstand for den største fremmedfrykten i det flerkulturelle Norge. Angrepet på World Trade Center i New York 11. september 2001 gjorde ikke denne frykten svakere: stigmatiseringen av muslimer økte.

Lappekommisjon og nye lovar

Kommisjonen vart oppnemnt sommaren 1889, og skulle leggje fram konkrete forslag til reinbeiteområde. Hensikten var først og fremst å etablere fellesansvar for reineigarane. Men distriktsinndelinga skulle ikkje ha nokon innverknad på kva rettar samane hadde til reinbeite.

Lappelensmenn og samisk selvstyre

I major Schnitlers grenseundersøkelser og i mange saker som gjaldt allmenningene støter vi på forholdet mellom fastboende nordmenn og nomadiserende samer. Saker mellom gruppene ble behandlet på bygdetingene. Derimot støter vi ikke på saker som gjaldt samenes forhold internt.

Løsgjengerloven – loven mot de utstøtte

Lov om Løsgjengeri, Betleri og Drukkenskap av 31. mai 1900, var på mange måter en klasselov. Såkalte løsgjengere kunne bli sittende nesten en mannsalder i fengsel fordi de ikke hadde fast bopel og dessuten slet med alkoholproblemer. Først i 1970 opphørte denne tvangsarbeidsordningen.

Offerplasser, bjørnekult og arvefjell

«Før i tiden hadde de også den skikk at når de kommer til et nytt tilholdssted, så skal de ofre til landet for å få lykke. Offergaven skal være en liten sølvplate; når en ikke har en slik, så et sølvpengestykke, og somme bruker en kniv. Og så skal en stå mot solen og kaste offergaven bakover.» Julie Axman (sørsame).

Reindriftspolitikk

Ei viktig politisk sak med betyding for landsdelen vår, var lovgjevinga og oppbygginga av eit forvaltningsapparat innafor reindrifta. Reindrift vart drive i mange delar av regionen, på Fosen og i områda kring Trollheimen, men først og fremst i grensetraktene mot Sverige, heile vegen frå nord til sør og med utstrekning vidare sørover til Femunden.

Samene blir mer synlige

I kilder fra 1700-tallet opptrer samer oftere enn før. En årsak er at myndighetene ble mer opptatt av dem – som mulig skatteobjekt og som undersåtter som skulle innlemmes både i det religiøse samfunn og i det norske samfunn for øvrig. Siden samene holdt til i grensestrøkene mot Sverige, ble det også viktig å kartlegge dem og hvor de holdt til i forbindelse med grenseoppgang mot Sverige.

Samenes uredde fører - Daniel Mortensson

Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860. Foreldrene var svenske reindriftssamer som hadde beiteland i Verdalsfjella om sommeren. Allerede tidlig begynte han å arbeide for samenes rettigheter. Mortensson ble valgt til samenes første president under det historiske samemøtet i Trondheim i 1917, hvor samer fra nord og sør både i Sverige og Norge deltok.

Samiske tradisjoner, drakt og sølv

En gang en gutt kom for å fri, hørte jenta at gutten skulle komme. Da la hun koie- riset omvendt slik at ristoppen lå mot døren og roten mot bakrommet. Dette gjorde hun fordi hun ikke var glad i gutten. Da gutten så hvordan hun hadde lagt riset skjønte han at jenta ikke var glad i han og at det ikke ble noe frieri.

Sjamanisme

Sjamanisme kan oppfattes som en religion, men det er mer vanlig å beskrive det som en religiøs praksis. Begrepet sjaman stammer fra området rundt Sibir og betyr ” Den som vet”, eller ” En som ser i mørket”. Seansene blir utført av en noaidie (på Sørsamisk, Nåejtie).

Sterilisering av taterjenter

Hvordan kunne man fram til slutten på 1960-tallet tvangssterilisere friske jenter med myndighetenes samtykke? Jentene var tatere og tilhørte en gruppe som myndighetene ikke klarte å integrere i samfunnet. I det følgende skal vi fortelle historien til noen av disse jentene.

Svanviken arbeidskoloni

Svanviken arbeidskoloni lå på Nordmøre, den ble drevet av Norsk Misjon blant hjemløse. Hensikten med institusjonen var å få de reisende, som f.eks. taterne til å bli bofaste.

Sørsamene og tamreindrifta

Mye tyder på at det har foregått en gradvis omlegging fra jakt og fangst til tamreindrift fra midten av 1500-tallet til slutten av 1600-tallet.

Sørsamene på 1500-tallet

Sørsamisk historie har blitt flittig debattert i de senere år. Hovedtemaet for diskusjonen har vært: Hvor har sørsamene hatt tilhold opp gjennom tidene og hvor tallrik har denne etniske minoritet vært i de ulike områder?

Sørsamisk synleggjering

I Oscar Sunds kapittel om Nordland i Norge vårt land frå 1950 kunne ein lese om «finner, lapper eller samer, som det er blitt en høflighetsskikk å kalle dem,» at dei no « … blir … nærmest betraktet som en døende rase, underlegen og barnslig …».

Tvangssterilisering

I mellomkrigstiden ble det utarbeidet en sosialpolitikk som skulle kontrollere reproduksjonen blant såkalte ”laverestående individer”. Dette mente man var tatere, sigøynere, prostituerte, seksualforbrytere, psykisk utviklingshemmede, sinnssyke og moralsk laverestående mennesker, slik som enslige mødre.

Vergerådsloven

Vergerådsloven var Norsk Misjon blant hjemløse sitt viktigste verktøy i kampen for å fjerne taterbarnas kultur og integrere dem i det norske samfunnet. Ifølge loven kunne barn under 18 år overlates til en annen familie eller institusjon, om barnet hadde gjordt noe galt, hvis forholdene i hjemmet var kritikkverdige, eller om barnet viste en vanskelig atferd som hverken hjemmet eller skole klarte å hanskes med.

Kilder(88)