Folkeopplysning har bakgrunn i opplysningstida som startet i Europa i siste halvdel av 1700-tallet. Det er flere syn på hva folkeopplysning er og hva man kan bruke folkeopplysning til, men idéen bak opplysningstida var at menneskene måtte opplyses for å utvikle seg og få innsikt. Det var kun de uopplyste som ville bli holdt nede av en overmakt. I begynnelsen handlet det om opplysning av folket, og ikke for folket, men dette har utviklet seg. Folkeopplysning ga seg utslag i lag og foreninger, folkehøgskolebevegelsen og motbevegelser som den tidlige arbeiderbevegelsen, målbevegelsen og avholdsbevegelsen.
Folkeopplysning har utgangspunkt i opplysningstida som hadde sin periode i Europa på siste halvdel av 1700-tallet og fram til tidlig på 1800-tallet. I tillegg kan vi si at folkeopplysning også har røtter i romantisk filosofi. Dette til sammen gir oss et begrep som er spesielt for Norden. I Norge har folkeopplysning sterke bånd til demokratiseringsprosessen og nasjonsbyggingen på 1800-tallet.
I den norske opplysningstiden var det mange kristne bevegelser, disse forsøkte å vekke folk til et mer religiøst liv. Haugianerbevegelsen som startet i 1796 var den største av disse, og ble den første landsomfattende folkebevegelse som var organisert uavhengig av statsmakten.
Efterat vort Fædreneland atter er blevet hvad det engang var, nemlig frit og selvstændigt, maa det være os magtpaaliggende at bruge et selvstændigt og nationalt Sprog, eftersom dette er en Nations fornemste Kjendemærke. Slik begynte Ivar Aasen sin tekst Om vort skriftsprog frå 1836.
Dei aller fleste av seminaristane frå Klæbu kom til å arbeide i Trøndelag, og på bygdene der dei kom, fekk lærarane stor prestisje. Dei var av de få som hadde utdanning, og utdanninga hadde dessuten gjort at dei vart samfunnsbevisste.
Av stridsspørsmål som prega skulen på denne tida sto spørsmålet om opplæringsmål sentralt. Den munnlige språkopplæringa i skulen gjekk ut på å snakke bokmål. Allmugeskulelærarane tala som ei bok, ifølge Ole Vig. I undervisningsplanen for stiftsseminara frå 1869 var det rom for å snakke dialekt for studentane, og i 1878 kom det lovvedtak som understreka at det var ønskelig at undervisninga gjekk førse seg på barnas eige talespråk.
Innafor gruppa sosiale og humanitære organisasjonar var det også visse som kan seiast å ha misjonerande føremål på linje med dei religiøse. Det gjeld særlig måtehalds- og fråhaldsforeiningar.
Ole Vig var en husmannssønn fra Stjørdal som fikk muligheten til å gå på lærerseminaret i Klæbu, og derfra utviklet seg til å bli en forkjemper for folkeskolen og for folkeopplysning. Vig har satt spor etter seg i ettertida til tross for at han ikke levde lenge. Han døde av tuberkulose i 1857, kun 33 år gammel.
Det Norske Totalavholdsselskap (DNT) ble stiftet i 1875 og de ble en betydelig maktfaktor i utformingen av norsk alkoholpolitikk. Prinsippene og virkemidlene i denne politikken gjelder den dag i dag. Samlet kan man si at flatfylla førte til at Norge fikk et rikt og aktivt organisasjonsliv.
Utdanning var så mykje meir enn grunnskule, og det omgrepet som dekkjer det vidare feltet, er folkeopplysning. Både i namn og gang kom det til uttrykk kring 1850.Her har vi overgangar til presse- og publiseringsverksemd, organisasjonsliv og politikk. Men vi har også eit skuleslag som høver godt innafor omgrepet "folkeopplysning", nemlig folkehøgskulen.
Tobakksbruk i Norge begynte å bli mer og mer vanlig fra begynnelsen av 1900-tallet. Det var høyt utdannede akademikere og menn innen kunstnerkretser som først tok til seg den nye trenden. Etter hvert spredte den seg også til kvinnene og til større lag av befolkningen. De siste tiårene på 1900-tallet begynte det derimot å komme informasjon om hvor skadelig tobakksbruk er. Vi kan si at kampanjer mot røyking og informasjon fra staten har vært en del av folkeopplysningsarbeidet.
Ideen om voksenopplæring er sterkt rotfestet i folkeopplysningstanken. Voksenopplæring har opprinnelse i den demokratiske utviklingen i Norge på 1800-tallet, og utviklet seg til å bli et redskap for politiske partier og viktige saker. Selve begrepet voksenopplæring kom ikke i bruk før etter 1945, det var folkeopplysning som ble brukt.
Cecilie Løvø vokste opp på Vestlandet, på en gård ikke langt fra Voss. Hun var tidlig opptatt av helse, kosthold og tradisjoner, noe også hennes far var opptatt av. Han ville ikke at de skulle kjøpe annen mat enn den de kunne lage selv.
Friundervisninga hadde sin start som Studentersamfundets Fri Undervisning på 1800-tallet, og hadde god oppslutning. Etter stans under krigen fikk organisasjonen igjen en oppblomstring fra 1948 og utover. På 1960-tallet ble organisasjonen mer profesjonelt orientert og begynte å rette seg mot høyere utdanning. Som en følge av det fikk organisasjonen nytt navn i 1964: Folkeuniversitetet
Den organiserte likestillingskampen har vært aktiv helt siden 1800-tallet, og med allmen stemmerett for kvinner fra 1913 var et viktig mål nådd. Utover 1970-tallet dukket flere kvinneorganisasjoner opp, disse arbeidet for å bedre hverdagen for kvinner i arbeidsliv og privatliv.
Vekk med sigarettene
Dimisjonseksamen for Ole Vig
Anders Jørgenson Reitan - og minnet om han
Skoledikt av Anders Reitan
Møte i Nidaros Mållag 1898
Årsmelding Nidaros Mållag, 1907-1908
Opprop fra Norske kvinners nasjonalråd 1905
Innbydelse til kvinnesaksmøte
Møteprotokoll Frosta avholdslag 1926
Munkegata 37
Trondhjems totalafholdsforening
Trondheim folkebibliotek
Olav Tryggvasonsgt med gamle Trygdekassen
Andel kvinner som røyker eller bruker snus
Andel som røyker i de nordiske landene
Andel kvinner og menn som røyker daglig, 1973-2006
Torshus Folkehøgskole, Orkdal
Øvre Melhus avholdslag
Avholdslaget Nytt Håp
Avholdsmøte på Klett
Ole Vig
Elever etter målform og fylke
Lov for Nidaros mållag 1897
Elever ved Fredly Folkehøgskole
Øl hører til!(1958)
Litteratur på biblioteket
Andel menn som røyker eller bruker snus
Andel som røyker etter utdanningsnivå
South State: kortspill, 1957