Befolkning Identitet og tradisjon Identitet

Identitet

Identiteten sier hvem vi er! Omgivelsene, arv, historie, stedet, media, venner, musikk, idrett, nasjonen; alt er med på å forme vår identitet. I dette temaet skal vi se på noen faktorer i identitetsdanningen.

Artikler (12) Vis nyeste Vis alle

Nasjonaldagen 17.mai

Norges nasjonaldag er knyttet til 17. mai 1814. Den dagen da Norges riksforsamling vedtok den nye grunnloven og valgte en egen norsk konge. Feiringen av 17. mai startet i 1820-årene, og den har vært og er en viktig brikke i byggingen av en egen norsk identitet.

90 minutters nasjonalisme

Hva engasjerer vel mer enn en ”viktig” fotballkamp? Man flokkes om sitt eget lag og står i samlet front mot det andre laget!

Bone og fintrønder

Ei viktig skiljeline i landsdelen handlar om tilhøvet mellom by og land. Motsetningane var merkbare også i Trøndelag, sjølv om dei jamt over har vore langt mindre synlege enn til dømes i Bergen.

Det fleirkulturelle Trøndelag

Sett under eitt var Trøndelag også rundt tusenårsskiftet dominert av folk av norsk etnisitet. Likevel fekk biletet fleire sjatteringar gjennom dei siste tiåra av 1900-talet. Landsdelen har mellom anna fått eit merkbart innslag av innvandrarar. Samstundes har ein eldre kultur i landsdelen, den som vekselvis har vorte nemnt som «dei reisande» eller «tater», gått gjennom ei utvikling som vanskeleg kan karakteriserast som anna enn ambivalent.

Det norske og Ultima Thule!

Man kan regne med at det har eksistert forestillinger om Norge som et geografisk område og nordmenn som de som bor der fra slutten av 800-tallet. I denne artikkelen skal vi også se at det er en sterk binding mellom naturen og det å være norsk.

Du trivelege trøndelag

Kva særkjenner livet i Trøndelag i høve til andre stader? Korleis opplever trønderar seg sjølve, og korleis blir trønderar og Trøndelag opplevd av andre?

Eit særeige trøndersk kvardagsliv?

Om ein leitar etter trønderske særdrag, blir hovudinntrykket likevel at kvardagen i Trøndelag i det meste skilde seg lite frå det ein fann andre stader i den rike delen av verda.

Høymiddelalderbyen

Til tross for stor ufred i Norge på 1100- og 1200-tallet fortsatte byen ved Nidelvens utløp å vokse. Den kanskje viktigste drivkraften bak denne veksten var Olavslegenden og Helgenkongen.

Identiteten styrka gjennom særskilte samlingsmerke i regionen

Trønderane fekk fleire samlingsmerke og tunge symbol mellom seg rundt 1900 som verka til større regionalt medvit, og som vart viktig for identitetsdanninga. Restaureringa av Nidarosdomen er det som står som det tyngste. Dette minnesmerket frå høgmellomalderen vart høgt prioritert nasjonalt gjennom løyvingane i Stortinget og fekk stor betyding for Trondheim og heile landsdelen.

Kultur og motkultur i Trøndelag

Å skrive om kultur er å innby til mistyding, for ordet blir i ulike samanhengar nytta om alt frå særskilte livsformer til profesjonell kunstproduksjon. Snakkar ein om «ungdomskultur », brukar ein såleis eit anna kulturomgrep enn når ein snakkar om «kulturlivet». I begge tilfelle leier ordet likevel tanken i retning av ulike måtar å gripe, tenke om og tolke tilveret på – og om å finne ulike måtar å uttrykke dette på.

Rosenborg - frå bydelsklubb til landsdelssymbol

Trønderidrett, jamvel trøndersk lagidrett, er langt meir enn Rosenborg ballklubb. Likevel kan det vere gode grunnar til å gå nærare inn på historia om Rosenborg. Ho fortel ikkje berre om utviklinga innan idretten, men ho kan også brukast som eit prisme for å forstå meir grunnleggande endringsdrag i kultur så vel som i økonomi – både innan regionen og meir allment.

Sørsamisk synleggjering

I Oscar Sunds kapittel om Nordland i Norge vårt land frå 1950 kunne ein lese om «finner, lapper eller samer, som det er blitt en høflighetsskikk å kalle dem,» at dei no « … blir … nærmest betraktet som en døende rase, underlegen og barnslig …».