Lov og Rett Lovbrudd og straff

Lovbrudd og straff

Helt siden menneskene organiserte seg i samfunn har det eksistert en viss samfunnsjustis. Det var enkelte handlinger man ikke kunne gjøre ustraffet, enten det stred mot religionen, var overgrep mot andre mennesker, eller overgrep mot staten. Straffemetodene har endret seg gjennom historien, fra fysisk avstraffelse til oppbevaring.

Artikler (22) Vis nyeste Vis alle

Forbrytelse og straff på 1500- og 1600-tallet

Til alle tider er det noen som har satt seg ut over samfunnets spilleregler og blitt straffet for det. Kriminalstatistikken avspeiler til en viss grad hvor godt et samfunn fungerer og hvor sivilisert det er, men det er mange problemer knyttet til utnyttelsen av et slikt materiale.

Trolldomsprosessene 1570-1700

Trolldoms- eller hekseprosessene er omspunnet av myter, men den senere tids forskning gjør at vi vet en hel del både om omfanget og når og hvor disse prosessene fant sted. Mange har nok en forestilling om at disse for oss uforståelige og umenneskelige forfølgelser hører hjemme i den mørke middelalder og dermed katolsk tid, men det er ikke tilfellet.

Innsatt i 2008

Jeg trykker på ringeknappen ved siden av fengselsporten. En metallisk stemme spør hva jeg heter. Det klikker i låsen og døren går opp. Jeg står i en sluse omgitt av høye nettinggjerder. Etter ytterligere to dører står jeg foran en luke, bak sitter to fengselsbetjenter. Noen minutter senere og enda flere låste dører står jeg inne i fengselsblokka.

Omreisende folk - 1700-tallet

På 1700-tallet foregikk det meste av flyttingene over korte avstander – innenfor bygda eller mellom nabobygder. Likevel var det en del flytting til Trondheim, og noen tok hyre på skip og kunne være borte kortere eller lengre perioder – eller ble borte for godt.

Dødsstraff under og etter andre verdenskrig

Dødsstraff hadde ikke vært fullbyrdet på norsk jord siden 1876, da tysk krigsrett dødsdømte de første nordmenn sommeren 1940. Rundt 400 nordmenn ble henrettet av tyskerne under krigen.

En hekseprosess fra Stod

Da hekseprosessen fra Stod har mange typiske trekk for denne type saker, skal vi se litt nærmere på den. Lisbet på Berg, enken etter presten herr Erik, var stevnet til et saketing på Innbryn.

Fra slaveri til fengsel

Det var først utover 1800-tallet at innesperring og avsondringstraff for alvor ble avgjørende som straff. Men allerede under Kong Magnus Håkonsons regjeringstid på slutten av 1200-tallet, kunne straffedømte bli innesperret på kongens festninger eller borger.

Friderich Joensen - halshugget og begravet

Den 28. april 1767 blir Friderich Joensen ført til retterstedet for å miste sin hals. Skarpretter Johan Caspar Öhlsten har gjort klar sine redskaper.

Jens Fenstad – halshugget i 1825

Den 9. november 1825 hevet skarpretteren øksen og lot den falle mot nakken til Fenstad. Jens Fenstad (1777-1825) var falskmyntner, en forbrytelse som rammet staten og som derfor ble straffet hardt.

Kriminalasylet

I kriminalasylet i Kongens gt. 95 satt i utgangspunkt mannlige straffanger som var erklært sinnsyke. Det ble tatt i bruk som fengsel for sinnssyke fra 1895.

Kvinnefengsel i Trondheim

Fra 1600-tallet var Tukthuset innrettet som en oppfostringsanstalt for fattige, her ble også kvinner og barn satt. I 1854 ble en kvinneavdeling opprettet på Elgeseter gård. Fra 1863 fikk man egen avdeling for kvinner i det nye distriktsfengselet i Munkegata. Dette ble benyttet fram til 1937.

Rådhusarresten

Hans Nilsen Hauge satt i Rådhusarresten i Trondheim, foruten kjente forbrytere som Gjest Baardsen og Jens Fenstad. Inntil 1863 lå byens fengsel i kjelleren under rådhuset, det som i dag er folkebiblioteket.

Samleie før ekteskap – en alvorlig synd

Den 14. februar 1740 måtte Gurru Arensdatter Hostad stå fram i Hegra kirke og skrifte offentlig. Hennes synd var «begangen leyermål» med Tosten Braadsen Uchelberg. Leiermål - samleie mellom to ugifte personer - var en alvorlig synd som resulterte i både kirkelig og verdslig straff.

Samleie mellom ugifte - de vanligste sedelighetssakene

Vanlig leiermål - samleie mellom ugifte personer - var det vanligste av sedelighetsbruddene. Straffen var offentlig skrifte og bøter. Skammen ved det offentlige skriftemålet var stor.

Sedelighetsforbrytelsene dominerte på 1600- 1700-tallet

Forfølgelsen av det seksuallivet som foregikk utenfor ekteskapets rammer, og de strenge straffene skulle beskytte samfunnsordenen. Det betydde også at 1600- og 1700- tallets kriminelle var av en helt annen type enn i våre dager.

Strenge straffer for umoral

Henrettelser var offentlige forestillinger, og mye av hensikten var nettopp at straffen skulle virke til skrekk og advarsel for «likesinnede».

Trollfolk og heksebål

Bibelen fastslo at «en trollkvinne skal du ikke la leve», mens Martin Luther mente at «djevelhorer» skulle brennes. De fleste trollfolk i Norge ble dømt etter forordningen mot trolldom fra 1617, men bestemmelsene om at trollfolk skulle brennes på bålet, ble gjentatt i Kristian 5.s norske lov i 1687. Da gikk imidlertid hekseprosessene mot slutten.

Trondheim tukthus

På 1700-tallet var det en overhyppighet av innsatte kvinner ved Trondheim tukthus. Disse satt bl.a. inne for hemmelige barnefødsler, samleie med søskenbarn, samleie før ekteskap og løsaktighet.

Trondhjems festnings slaveri

I siste halvdel av 1600-tallet ble det satt i gang store festningsarbeider i Norge. Krigen med Sverige var slutt i 1660 og samtidig ble eneveldet innført. Med festningsarbeidene tok man i bruk fanger som slavearbeidere på anleggene.

Tukthusfangen Nils

Nils var flyttsame på Finnmarksvidda i begynnelsen av 1900-tallet. Den 2. september 1915 drakk han mye alkohol og kom i klammeri med sin svigerfar, som også var beruset. Svigerfaren døde som følge av den voldsomme krangelen som fulgte.

Tyveri, fyll og slagsmål

Tyveri var en alvorlig forbrytelse på 1600- og 1700-tallet. Bare de mest alvorlige tyverier, som tyveri fra kirker, ble straffet med galgen.

Ung i fengsel

I gamle fengselsprotokoller fra forrige århundre leser vi at det satt mange unge i fengslene. Men også i dag sitter det personer under 18 år i norske fengsler. Tallet på unge innsatte i fengslene er mellom to til ti personer og soningstidden er ca 60 døgn. Vinningskriminalitet sammen med trafikklovbrudd er den største grunnen til at unge mellom 15 og 18 år havner i politiregistrene.

Kilder(96)