Migrasjon handler om flyttinger til og fra Trøndelag, og innad i Trøndelag.
Mykje folk var på flyttefot på 1800-talet. Nokre flytta berre lokalt, andre flytta innanfor regionen, og atter andre drog langt av lei. Ikkje alle flytta permanent, men var berre på sesongvise arbeidsvandringar eller dreiv langtidspendling.
Når ein kjem fram mot 1900, rekrutterer Trondheim ein enda større del av befolkninga si utafrå, men så var det da også ein by i sterk vekst. Tilhøvet for dei nordtrønderske byane derimot var omtrent som før, og landdistrikta omkring var viktigaste rekrutteringsområde for dei.
Kontakten i grensetraktene hadde vore stor til alle tider. Det var jemtar i Trøndelag og trønderar i Jemtland, om det var statsgrenser mellom regionene eller ikkje. To tredel av utlendingane i Trøndelag var svenskar, og ein stor del av dei var frå Jemtland og Härjedalen.
Det mest treffande svaret på spørsmålet om kvifor folk flytta, er jakta på levebrød. På flytteattestane var arbeid oppgjeven som grunn i mange tilfelle. Nokre var beint fram nøydd til å søkje seg utkome andre stader. Andre sto friare og var kanskje også drivne av eventyrlyst.
Flyttestrømmer mellom landsdeler
Inn- og utflyttede i Strinda juni 1926
Inn- og utflyttede i Strinda august 1927
Inn- og utflyttede i Stjørdal 1911
Inn- og utflyttede i Fosnes 1906-07
Inn- og utflyttede i Otterøy 1925