Til alle tider er det noen som har satt seg ut over samfunnets spilleregler og blitt straffet
for det. Kriminalstatistikken avspeiler til en viss grad hvor godt et samfunn fungerer
og hvor sivilisert det er, men det er mange problemer knyttet til utnyttelsen av et slikt
materiale.
Trolldoms- eller hekseprosessene er omspunnet av myter, men den senere tids forskning
gjør at vi vet en hel del både om omfanget og når og hvor disse prosessene fant sted. Mange har nok en forestilling om at disse for oss uforståelige og umenneskelige forfølgelser hører hjemme i den mørke middelalder og dermed katolsk tid, men det er ikke tilfellet.
Da hekseprosessen fra Stod har mange typiske trekk for denne type saker, skal vi
se litt nærmere på den. Lisbet på Berg, enken etter presten herr Erik, var stevnet til et
saketing på Innbryn.
Den 14. februar 1740 måtte Gurru Arensdatter Hostad stå fram i Hegra kirke og skrifte
offentlig. Hennes synd var «begangen leyermål» med Tosten Braadsen Uchelberg. Leiermål - samleie mellom to ugifte personer - var en alvorlig synd som resulterte i både kirkelig og verdslig straff.
Vanlig leiermål - samleie mellom ugifte personer - var det vanligste av sedelighetsbruddene. Straffen var offentlig skrifte og
bøter. Skammen ved det offentlige skriftemålet var stor.
Forfølgelsen av det seksuallivet som foregikk utenfor ekteskapets rammer, og de strenge straffene skulle beskytte samfunnsordenen. Det betydde også at 1600- og 1700- tallets kriminelle var av en helt annen type enn i våre dager.
Henrettelser var offentlige forestillinger, og mye av hensikten var nettopp at straffen skulle
virke til skrekk og advarsel for «likesinnede».
Bibelen fastslo at «en trollkvinne skal du ikke la leve», mens Martin Luther mente at
«djevelhorer» skulle brennes. De fleste trollfolk i Norge ble dømt etter forordningen
mot trolldom fra 1617, men bestemmelsene om at trollfolk skulle brennes på bålet, ble
gjentatt i Kristian 5.s norske lov i 1687. Da gikk imidlertid hekseprosessene mot slutten.
Tyveri var en alvorlig forbrytelse på 1600- og 1700-tallet. Bare de mest alvorlige tyverier, som tyveri fra kirker, ble straffet med galgen.