Forebyggende arbeid

Temaet viser hvordan myndighetene og private institusjoner har drevet forebyggende arbeid, både i forhold til sykdom, spredning av smitte og livsstil.

Artikler (15) Vis nyeste Vis alle

Vaksinasjon mot kopper

Fra 1810 ble det påbudt ved lov at alle skulle vaksineres mot kopper. Uten attest på at man var vaksinert, fikk man verken konfirmere seg eller gifte seg.

Offentlig hygiene

Offentlig hygiene dreier seg om vannforsyning, renovasjon og renhold av offentlige steder og bygninger. Når mange mennesker er samlet på en liten plass, blir de sanitære forholdene viktige.

Sanitetsforeningas oppgaver

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) sine arbeidsoppgaver har vært mangfoldige, og de gjennomførte blant annet spedbarnskontroller. Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) ble stiftet i 1896 av Fredrikke Marie Qvam. I utgangspunktet startet dette som en krigsberedskapsorganisasjon med tanke på at det kunne bli krig mellom Norge og Sverige. Etter hvert gikk foreningene over til å arbeide med lokale helsespørsmål.

Kjønnssykdommer i et historisk perspektiv

Det har alltid vært sykdommer som overføres gjennom seksuell kontakt, men hvilke sykdommer som har vært mest vanlig, og tiltakene mot dem har endret seg over tid. I 1910 raste det en debatt i Norge om at alle skulle framvise en legeattest som sa at de ikke hadde en kjønnssykdom før de kunne gifte seg.

Sundhetslære for unge kvinner

1900-tallet startet med friske debatter om kropp, kjønn og seksualitet. Da Katti Anker Møller tok initiativ til at det skulle utlyses en konkurranse om beste bok i "Sundhetslære for unge kvinner" i 1910, var dette kontroversielt. Men debatt ble det, både om hva ungdommer skulle lære, og ikke minst hvilken moral de skulle leve etter. Kondomer og spiraler var på denne tiden mulig å få tak i, selv om mange tok sterk avstand fra prevensjonsmidler.

Sykeforsikringsloven av 1909 - bakgrunn

I 1909 ble loven om sykeforsikring vedtatt av Stortinget. Med denne loven kom det noe helt nytt - nemlig forsikringsprinsippet. Etter en lang kamp mellom de forskjellige partiene på Stortinget var det de borgerliges synspunkt som vant fram; selvhjelpsprinsippet. Dette prinsippet hadde både økonomiske og moralske begrunnelser; fattigbyrdene ville bli mindre, og man mente at når folk forsikret seg selv ga det en selvaktelse og en riktig oppfatning av at man fikk gjenytelser man hadde fortjent om man skulle bli syk.

100 år med alkohol – et tilbakeblikk på bruk og politikk i Norge

Å legge forholdene til rette for flatfyll og slåsskamper ble under vikingtiden sett på som en god egenskap.

Alkoholpolitikk på 1800-tallet

Hjørnesteinene i norsk alkoholpolitikk og som gjelder den dag i dag, ble etablert fra midten av 1800-tallet og fram til 1871. Disse fire hjørnesteinene er: avgifter på salg av alkohol, bevilling for å selge og skjenke alkohol, fravær av privatøkonomiske interesser i salg av vin og brennevin og informasjon/folkeopplysning om alkoholens uheldige følger. Derfor kan man si at norsk alkoholpolitikk er kjennetegnet av en bemerkelsesverdig stabilitet.

Alkoholpolitikk på 1900-tallet - fra alkoholforbud til økt tilgjengelighet

De grunnleggende prinsippene om en streng alkoholpolitikk som har eksistert helt siden 1800-tallet, gjelder også i dag. Men til tross for det ser vi en økende liberalisering av alkoholpolitikken. Alkoholomsorgen begynte utover 1930-tallet å se på alkoholisme som en sykdom.

De Castbergske barnelovene

De Castbergske barnelover kom i 1915 og har navn etter stortingsrepresentant Johan Castberg. Castberg var også svoger til Katti Anker Møller som nok også hadde sitt å si i forhold til disse lovene. Lovene var nesten som en liten revolusjon da de kom - blant annet i det at de ga barn født utenfor ekteskap en bedre sosial status.

Et helsevesen i startgropa

Flere forhold virket sammen på slutten av 1700-tallet for å bedre helsetilstanden og svekke epidemiene. Et begynnende helsevesen var noe av det som bidro mest - om ikke så direkte i første omgang, så bidro det iallfall til en endret holdning. Det var mulig å foreta seg noe for å bedre helsetilstanden og forhindre død. Alt behøvde man ikke nødvendigvis å overlate til Gud og skjebnen.

Fra barkebrød til potet

At bedre matforsyninger gjorde slutt på hungerkrisene måtte også virke på den generelle helsetilstanden, og dermed på mottakeligheten for sykdommer.

Poteten og 1814

Historikeren Tore Pryser sier at poteten trolig fikk mer å si for folk flest enn det Grunnloven av 1814 og den konstitusjonell styreform fikk.

Spedbarnsdødeligheten reduseres

I perioden 1936 til 40 var spedbarnsdødeligheten i Sør-Trøndelag slik at 36 av 1000 levendefødte barn døde før de var 1 år. I Nord-Trøndelag var tallet 42,8.

Sykeforsikringen 1914 - mødreforsikring

I 1914 ble loven om sykeforsikring revidert, og det ble da innført full mødreforsikring. I det ligger at kvinnelige medlemmer av sykeforsikringen fikk rett til barselpenger og fri jordmorhjelp.

Kilder(4)