Helse "Fra frelse til helse" Framveksten av helseyrker

Framveksten av helseyrker

De første offentlig oppnevnte leger fikk man i siste halvdel av 1600-tallet. Dette var personer med en medisinsk universitetsutdanning. Det fantes også kirurger som hadde en mer håndverksmessig utdanning, de var ofte knyttet til militærvesenet. Jordmødrene kom først i slutten av 1700-tallet. De skulle erstatte de lokale hjelpekonene. Men de grunnleggende endringene i helsevesenet skjedde fra 1850 til 1912. Gjennom utvikling av faget medisin, utbygging av utdanningstilbud og institusjoner, økte antallet leger, jordmødre og sykepleiere. I løpet av bare noen tiår var store deler av befolkningen avhengig av deres tjenester.

Artikler (9) Vis nyeste Vis alle

Fra håndverker til lege

Bartskjærerne eller de første kirurger har en gammel historie. Allerede i 1282 ga kong Eirik Magnusson ut en lov som blant annet fastsatte takster for tjenester de utførte. Bartskjæreren sine oppgaver begrenset seg til å lege ytre sår og skader. Likevel antas det at de drev med alle former for medisinsk behandling, i mangel på leger.

Leger

I 1661 fikk Trondheim sin første offentlig ansatte lege. Det var også ansatt leger på bergverkene tidlig, da dette var farlige arbeidsplasser med mange personskader.

Apotek

Leger var avhengige av tilgang til medisiner for å kunne utøve sitt yrke. Samtidig som Jens Nicolaysen ble Trondheims første offentlige lege, ga kongen også det første privilegium på å drive apotek i Trondheim. Cyracius Cathe fikk slik bevilling i 1661 og startet Løveapoteket.

Kvakksalvere

Forordning 5.10.1794 satte straff for kvakksalvere som under navn av "kloge Mænd eller Qvinder" påtok seg å helbrede sykdommer blant folk. Bakgrunnen var at mange som var helt ukyndige i legekunsten påtok seg å helbrede sykdommer blant allmuen.

Tannleger

Trondheim fikk i nasjonal sammenheng tidlig sin første tannlege. Louis Jahn fikk i 1848 sitt kongelige papir på at han hadde rett til å praktisere som tannlege i Trondheim.

Jordmødre

For å bli jordmor måtte man kunne lese og skrive, man måtte ikke være kranglete, drikke alkohol, drive med kvakksalveri eller baktale noen. Man skulle også være sunn, munter og velskapt, og ha små hender og lange fingre.

Sykepleieryrket - en kvinnelig frigjøring

Fram til midten av 1800-tallet ble sykepleien utført av ufaglærte kvinner og menn. Men leger ved syke- og pleieinstitusjonene ønsket medarbeidere med en helsefaglig utdanning. I 1868 åpnet den første sykepleierskolen i Norge, Diakonisseanstalten i Kristiania.

Helsesøstre før og nå

Alle har vi hatt noe med en helsesøster å gjøre. De fleste har vært i spedbarnskontroll på helsestasjonen og blitt sjekket for hørsel og syn og fått vaksiner av helsesøster på skolen.