En by i vekst

Hører til Endring og Trondheim

Innledning og veiledning - til læreren

Innledning
Byvekst har flere betydninger. Det første mange tenker på, er vekst i innbyggertall. Men det kan også forståes som fysisk vekst, det vil si at det bebygde byområdet vokser. En tredje betydning er økonomisk vekst, en fjerde er velstandsøkning for befolkningen. De forskjellige vekstdimensjonene henger svært ofte sammen, men ikke nødvendigvis, og under alle vilkår. Oppleggene forsøker på ulik måte å fange inn forskjellige sider ved denne veksten, og skal gi grunnlag for å vise sammenhengen mellom de ulike dimensjonene.

Flere av oppleggene tar utgangspunkt i den bygde byen, slik den ligger der i dag, og forsøker å utnytte elevenes egen bakgrunn og egne opplevelser som innbyggere i byen som innfallsvinkel til historisk innsikt. Dette er i seg selv i samsvar med kjente pedagogiske doktriner om å gå fra det kjente til det ukjente, fra det konkrete til det mer abstrakte. Men det er også en innfallsvinkel som gir elevene mulighet til å historisere seg selv. En grunnleggende tanke bak oppleggene er med andre ord at elevene skal gis muligheter til å sette sin egen samtidige eksistens inn i en større sammenheng, der fortida ikke bare er et fjernt, ukjent land, men noe som henger tett sammen både med hvordan nåtida har blitt slik den er, og hvordan framtida kan formes. Lokalhistorien blir dermed et hjelpemiddel til å kunne reflektere mer systematisk over rammene for ens eget liv, og over hvilke vilkår og krefter som former ens egen tilværelse.

De fleste temaene vil det strengt tatt kunne arbeides med uavhengig av grunnteksten, vi anbefaler likevel at den blir brukt som utfyllende lesning for å sette de enkelte temaene inn i en større sammenheng. Der det er naturlig, vil det i de konkrete oppleggene bli vist til særskilte avsnitt i grunnteksten. Temaene er litt ulikt organisert. Noen har form som mer gjennomarbeidede undervisningsopplegg, med konkrete forslag til metodikk. Andre er løsere samlinger av kilder i form av tekstutdrag, kart og tabeller. Under alle omstendigheter er det den enkelte lærer som må bestemme hvordan materialet som legges fram kan tilpasses behovene i klassen.

Veiledning
Her presenteres et utvalg grunnleggende kilder til byens befolkningsutvikling og fysiske vekst. Flere av tabellene, kartene og diagrammene vil være nyttig bakgrunnsmateriale også i andre temaer og undervisningsopplegg, og kan godt trykkes opp som transparenter. Kildene kan også brukes som grunnlag for prosjektarbeid sammen med andre fag, for eksempel geografi eller matematikk. Mange elever vi i utgangspunktet ha vansker med å forstå at det fins ulike bybegreper: et administrativt (byen som kommune), et fysisk (byen som tettbebyggelse) og et funksjonelt (byen som felles arbeids- og boligmarked). Materialet som følger, gir et godt grunnlag for å vise forholdet mellom den administrative og den fysiske byen, hvor langt en skal gå i forsøkene på å opparbeide en teoretisk forståelse for problemene, må læreren vurdere ut fra den enkelte klassen. Tekstkilden «hvor mange innbyggere har Trondheim?» vil kunne trekkes inn for elever som har interesse for og kapasitet til å hanskes med slike problemer.

Fra historisk synsvinkel vil kildene først og fremst kunne brukes til å vise faser i byens vekst. En sentral problemstilling gjelder forholdet mellom befolkningsvekst og fysisk vekst. De fleste vil uten videre regne med at det er en entydig sammenheng mellom hvor mange mennesker som bor i en by og hvor stort areale byen dekker. Historisk sett er det imidlertid et viktig poeng å problematisere denne sammenhengen. Befolkningstettheten, målt i antall mennesker pr. arealenhet, har nemlig variert meget sterkt. Vi har ikke nøyaktige tall for Trondheim for hele perioden som dette undervisningsmaterialet dekker, men som en grov tendens kan en rekne med at tettheten økte helt fram til rundt århundreskiftet, mens den har gått kraftig ned i vårt århundre. Mellom 1910 og 1978 vokste Trondheims tettstedareal pr. innbygger fra 93 til 420 kvadratmeter. Økningen har vært særlig sterk fra midten av 1950-tallet, og det må være et mål å vise hvordan denne utviklingen i sin tur henger sammen med økonomisk vekst og en velstandsøkning som blant annet har gjort det mulig for folk både å bo langt mer romslig enn tidligere.

For å unngå et inntrykk av at denne utviklingen er spesiell for Trondheim, kan en forsøke å sammenlikne med andre tilsvarende byer. For eksempel vokste tettstedarealet pr. inbygger i svenske Ørebro - en by som på flere måter kan sammenliknes med Trondheim - fra 80 kvadratmeter i 1911 til 433 i 1980. Det kan lett bli abstrakt om et undervisningsopplegg bare benytter seg av kart og tabeller.

Derfor vil det være gunstig om det blir lagt opp ekskursjoner i tilknytting til materialet. Skoler i nyere bydeler kan med fordel supplere materialet i permen med opplysninger om sin egen bydel. En mulig arbeidsmåte kan for eksempel være at elevene selv går ut og intervjuer folk som har bodd i bydelen fra den var ny om hvordan det var å flytte inn.

Hentet fra Ressurspermen for ungdomsskolen (1997)