Krig 2. Verdenskrig

2. Verdenskrig

9. april 1940 ble Norge invadert av Tyskland. Okkupasjonsmakten satte demokratiet til side, og innførte nazistiske lover og domstoler. Nasjonal Samling ble det eneste lovlige politiske partiet. Norge ble dratt inn i en verdenskrig som ble kjempet uten tanker på menneskelige lidelser. Trøndelag var ett av de sentrale brohodene tyskerne ønsket å ta i første omgang. I Trøndelag var de viktigste målene Trondheim by og flyplassen på Værnes. Norsk og alliert motstand ble slått ned i løpet av mai 1940. Kampen fortsatte i Nord- Norge, men også der stilnet krigshandlingene utover vårparten. Det skulle gå fem år før landet igjen var fritt.

Artikler (46) Vis nyeste Vis alle

Andre Verdenskrig - sammendrag

De første steg mot verdenskrig tas når Tyskland trosser Versailles-traktaten og begynner å ruste opp, dette skjer ved Hitlers maktovertagelse i 1933.

Bombingen av Namsos og Steinkjer

Norge var stort sett forskånet fra den intense bombingen Europa og Sovjetunionen var utsatt for under Andre verdenskrig. Men i krigens første fase opplevde man dens gru også i Trøndelag når bombeflyene slapp sin last over Namsos og Steinkjer.

Frigjøringsåret 1945 og gjenreisinga

Dersom vi gjør opp status om virkningene av krigen i 1945, er bildet sammensatt. Trøndelag slapp relativt lett ifra rene krigsødeleggelser. Når så sagt, var byene i Nord- Trøndelag blant de hardest rammede i Norge.

Terror

Vanlige tyske soldater opptrådte svært disiplinert i Norge. Nordmenn skulle behandles som ”venner” og vinnes for Tyskland og nazismen. Men etter det tyske angrepet på Sovjetsamveldet sommeren 1941 ble denne politikken lagt om: nå gjaldt det å skremme nordmennene til lydighet mot okkupasjonsmakten ved hjelp av terror.

Den jødiske tragedie

Allerede i mai 1940 inndro norsk politi jødenes radioapparater etter ordre fra tyskerne. Forfølgelsen av jødene i Trøndelag startet i 1941, alle måtte da ha en ”J” stemplet i passet.

Falstad Fangeleir

Under krigen ble Falstad brukt som fangeleir av tyskerne. Anslagsvis 6000 fanger var innom leiren i løpet av okkupasjonen.

Hegra Festning

Etter unionsoppløsningen i 1905, opprettet Norge og Sverige en nøytral sone på begge sider av grensen. De norske befestningene som lå innenfor denne sonen måtte fjernes. Forholdet til Sverige var fortsatt spent, og i samråd med forsvarsledelsen bestemte regjeringen at det var behov for en befestet forsvarslinje tilbaketrukket fra grensen og den nøytrale sonen.

Holdningskamp og motstand

Allerede tidlig under okkupasjonen ble det viktig å vise sin avsky for tyskerne og NS-folk. Den første sivile som ble arrestert for å vise ringeakt for tyskerne i Norge, var en snekker og tolvbarnsfar fra Strinda. Han spyttet foraktelig etter noen tyske soldater utenfor Britannia hotell i Trondheim.

Oppgjør med krigens tapere

I mai 1945 var krigen slutt og oppgjørets time var kommet for mange NS-medlemmer.

Trøndelags strategiske betydning 1939-40

Norge var en nøytral stat i 1940, selv om båndene lå til Storbritannia. Forsvaret var sterkt svekket i løpet av 1930-årene og Norge var ikke forberedt på det som skulle komme.

Angiveri - Singsakertrikken 1941

Man måtte passe seg for hva man uttrykte under okkupasjonen. I befolkningen var det ører som registrerte hva man sa og som kanskje gikk videre med dette til NS eller tyskerne.

Henry Rinnan

I Trøndelag hadde tyskerne den største organiserte gruppe av norske medhjelpere. Den var kjent under navnet "Sonderabteilung Lola" og ble ledet av Henry Rinnan. Gruppen var svært effektiv og hadde grusomme resultater.

Inn i en ny tid?

Alt om kvelden 7. mai 1945 begynte flaggene å gå til topps på gardene i Trøndelag, feiringa av krigens slutt kunne begynne. Fem år som for de fleste var tunge og grå var endelig over.

Julius Paltiel

Julius var bare 18 år da han ble hentet av norsk politi i oktober 1942. Ferden gikk til Falstad fangeleir, derfra gikk transporten til konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen. Som en av få norske jøder overlevde han nazi-Tysklands forsøk på å utrydde jødene. Her er et utdrag fra hans historie, skrevet av Vera Komissar.

Trøndelags strategiske betydning 1940-45

Trøndelag utgjorde et knutepunkt mellom kommunikasjonslinjene fra Nord- og Sør-Norge, både landveien og sjøveien. Meråkerbanen østover mot Sverige var en del av dette nettet. Flyplassen på Værnes var også viktig i den strategiske planene, særlig i starten av krigen.

Cissi Klein, 13 år.

Cissi Klein var ei livsglad jente fra Trondheim, hun ble drept i Auschwitz. Les hennes historie.

Fienden hadde lange ører

Under krigen kunne du risikere bøter og straff for det som i dag synes å være uskyldige handlinger.

Gjevsjøen og operasjon Woodlark

Den 5. mai 1945 gjekk det av eit fatalt skot på fjellgarden Gjevsjøen. Han som budde på garden fekk ei kule i magen og raskt etterpå vart fem tyske soldatar skotne.

Trondheim og Dora-anleggene

Et krigsminne mot verden

Trøndelag uten Milorg?

Med den militære styrkeoppbygginga gikk det dårligere i Trøndelag. Gang på gang ble forsøk på å bygge opp motstandsstyrker slått ned og fulgt av fengslinger og henrettelser.

Tyskerne svekkes - trøndersk motstand styrkes

Internasjonalt sto krigen foran et vendepunkt vinteren 1942-43, med de store tyske nederlagene ved El Alamein i Nord-Afrika, og ved Stalingrad i Russland. Fra 1943 var tyskerne for første gang på defensiven i verdenskrigen.

Barn og ungdom

Tyskerne beslagla en rekke skolebygg i Trondheim og Strinda for å bruke dem som militærforlegninger allerede fra 9. april. Det gjaldt både barneskoler og realskoler og gymnas i Trondheim sentrum.

Falstad skolehjem

Falstad i Levanger kommune er nok mest kjent som fangeleir under 2. verdenskrig. Det som kanskje ikke er så kjent er at Falstad var skolehjem for gutter med atferdsvansker helt fra 1895 og fram til krigen. Fra 50-tallet var det igjen skolehjem her. Skolehjemmet hadde flere navn i etterkrigstiden, blant annet Ekne barneskole for evneveike.

Konsentrasjonsleirene

Konsentrasjonsleirene strakte seg som et kjempenett over hele Tyskland. Navnene ble kjent i hele verden: Dachau, Buchenwald, Ravensbrück. Også i de okkuperte områdene ble det satt opp nye leire.

Unntakstilstanden 1942

Den 5. oktober ruller et tog nordover fra Oslo til Trondheim. Om bord er Reichskommissar Josef Terboven, øverste sivile myndighet i Norge under krigen. Dette skal bli starten på et av de mørkeste kapitler under krigen.

Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten

Siden andre verdenskrig har millioner av mennesker blitt drept som en følge av konflikter.

Krigsmat

Med knapphet på det meste lærte folk seg å tenke nytt. Enhver liten jordlapp ble sett på som en mulighet for nydyrking. Gressplener og parker ble spadd opp til potetåker.

Nasjonal Samling og unntakstilstanden

Under unntakstilstanden fikk Nasjonal Samlings fylkesfører Henrik Rogstad utvidede fullmakter over den sivile administrasjonen i distriktet, dette skulle få store følger.

Matvaresituasjonen

Det hersker mange myter om matvaresituasjonen under krigen. Det var knapphet på det meste, men noen hungersnød var det ikke i Norge.

Skolehverdagen under krigen

Allerede i løpet av de første dagene etter invasjonen i april 1940, ble de fleste skolene overtatt som militærforlegninger. Elever og lærere sto uten undervisningslokaler og skolemyndighetene måtte tenke nytt.

Andre verdenskrig i Trøndelag sett i perspektiv

I en regionhistorie vil en alltid kretse om spørsmål som berettigelsen av å beskrive nasjonale fenomen i et regionalt perspektiv. Så også med krigen 1940–45. Annen verdenskrig var selvsagt ikke trøndersk. Begivenheter som fant sted i Trøndelag, var styrt og bestemt av handlinger og årsaker utenfra, dels på en nasjonal arena, men først og fremst på en europeisk og global.

Dødsstraff under og etter andre verdenskrig

Dødsstraff hadde ikke vært fullbyrdet på norsk jord siden 1876, da tysk krigsrett dødsdømte de første nordmenn sommeren 1940. Rundt 400 nordmenn ble henrettet av tyskerne under krigen.

Entreprenørenes dilemma - svik eller nødvendighet

Entreprenørene som jobbet for tyskerne ble kalt ”brakkebaronene”. De opererte i et grenseland mellom rett og galt. I rettsoppgjøret etter krigen var spørsmålet om man hadde tilbudt sine tjenester i et ønske om økt profitt eller under press fra tyskerne.

Etableringen av Det Tredje Rike

Adolf Hitler, formann i nazipartiet NSDAP, ble 30. januar 1933 utnevnt til tysk Rikskansler. Han etablerte raskt et autoritært regime som fratok befolkningen en rekke grunnleggende borgerrettigheter.

Fra spontan til organisert motstand

Etter lammelsen fra det militære nederlaget, riksrådsforhandlingene og overgangen til nazistyret sommeren og høsten 1940 våknet motstandsviljen også hos trønderne. Den rettet seg dels mot okkupasjonsmakten, men etter Terbovens tale 25. september 1940 i stigende grad mot Nasjonal Samling.

Frontsøstrene

Omkring 1000 sykepleiere og kvinner med lavere helseutdanning meldte seg til Røde Kors og tysk fronttjeneste i løpet av krigen. Ved slutten av krigen var 300 kvinner i arbeid på Østfronten for tyskerne.

Nasjonal Samling

Nasjonal Samling (NS) var et politisk parti stiftet i 1933 av Vidkun Quisling. Den 25.09.1940 gjorde den tyske okkupasjonsmakten NS til Norges eneste lovlige parti. Gjennom fem krigsår forsøkte partiet å ”nyordne” den norske samfunn i tråd med sin ideologi.

Nasjonal Samling og Stiklestadstevnene

Vidkun Quisling og Nasjonal Samling (NS) var svært opptatt av norsk historie, de brukte symboler hentet fra sagatidens mytologi og fra Snorre i sin propaganda. Dette var noe som også satte sitt preg på de såkalte riksmøtene som ble arrangert i perioden 1934-1944.

Nazifisering

I løpet av de aller første dagene av okkupasjonen tok tyskerne kontroll over aviser og kringkasting, kino og teater ved hjelp av sensur. Medlemmer av Nasjonal Samling hjalp dem etter hvert med det.

Operasjon Lapwing og sprengingen av Stormuren

Den største jernbanesabotasjen under krigen var i Haltdalen. Stormuren som var en del av Rørosbanen, er satt i stand som et minnesmerke, i Svølgja.

Rasepolitikk og eutanasiprogrammet

Eutanasiprogrammet var en kampanje som førte til massedrap på om lag 200 000 funksjonshemmede i Tyskland årene 1939-1945. Hundrevis av leger, nevrologer, psykiatere og sykepleiere sluttet seg til programmet.

SS og konsentrasjonsleirene

”Det er ikke min oppgave å øve rettferdighet, men å tilintetgjøre og utrydde.” (SS-leder Heinrich Himmler, 4. mars 1933). SS ble opprinnelig stiftet i 1925 som privat livgarde for Adolf Hitler.

Trøndelag i krigstid 1940-45

Natten til 9. april 1940 våknet den 22-årige kontoristen Egil Ellingsen av flydur over det store huset der han bodde, i Lerkendalsveien i Trondheim: «Jeg sto da opp klokken fem om morgenen, og så da et fly tett over med hakekors på vingene,» fortalte han senere. «Jeg skulle på kontoret til klokken halv ni, og da lå tyskere på annethvert gatehjørne og sikta på folk. Vi hadde også sett noen krigsskip på havna og skjønte at vi var okkupert.»

Turbulente Trøndelag

Året 1942 var fylt av tilbakeslag for motstandsarbeidet som spredte uhygge over hele landsdelen. Aksjonen mot jødene i Norge ble faktisk innledet i Trøndelag alt i 1941 i og med beslagleggelsen av synagogen i april og konfiskeringen av jødiske eiendommer og forretninger om høsten.

Tvangsutskriving

Tyskerne trengte arbeidskraft i utbyggingen av sine anlegg. De kunne friste arbeidstakerne med en timelønn som lå langt over vanlig tarifflønn. Vanlig gårdsarbeid ble betalt med noe over tre kroner dagen i tilegg til kost. På tyske anlegg derimot, kunne man tjene mellom tre og fem kroner pr. time.

Økt Sysselsetting

Under krigen gikk sysselsettingen opp i flere næringer. Bare få år i forveien var arbeidsløsheten stor og mange slet for å få endene til å møtes. Hvordan kunne dette være mulig? Skulle ikke en krig ha ført til vansker også i arbeidslivet?

Kilder(371)