Før andre verdenskrig var det stor arbeidsledighet i Norge. Den tyske krigsmaskin hadde bruk for arbeidskraft til bygging av brakker, festninger, flyplasser osv. På under ett år var det nesten slutt på arbeidsløsheten. Mange tjente store penger på arbeid for tyskerne.
Entreprenørene som jobbet for tyskerne ble kalt ”brakkebaronene”. De opererte i et grenseland mellom rett og galt. I rettsoppgjøret etter krigen var spørsmålet om man hadde tilbudt sine tjenester i et ønske om økt profitt eller under press fra tyskerne.
Omkring 1000 sykepleiere og kvinner med lavere helseutdanning meldte seg til Røde Kors og tysk fronttjeneste i løpet av krigen. Ved slutten av krigen var 300 kvinner i arbeid på Østfronten for tyskerne.
Tyskerne trengte arbeidskraft i utbyggingen av sine anlegg. De kunne friste arbeidstakerne med en timelønn som lå langt over vanlig tarifflønn. Vanlig gårdsarbeid ble betalt med noe over tre kroner dagen i tilegg til kost. På tyske anlegg derimot, kunne man tjene mellom tre og fem kroner pr. time.
Under krigen gikk sysselsettingen opp i flere næringer. Bare få år i forveien var arbeidsløsheten stor og mange slet for å få endene til å møtes. Hvordan kunne dette være mulig? Skulle ikke en krig ha ført til vansker også i arbeidslivet?
Me 109 jagerfly på Værnes flyplass
Værnes - Terboven taler
Naziplakakat - Den allierte millionhær
Naziplakat - Arbeidsløsheten er avskaffet
Naziplakat - Hele folket i samarbeide
Naziplakakat - Arbeideren bærer Norge!