Arkiv, bibliotek og museum er kunnskapsinstitusjoner som alle arkiverer, bevarer, oppbevarer og formidler kunnskap. De gjør en uerstattelig jobb når det gjelder bevaring av historisk materiale. På grunn av den jobben disse institusjonene gjør kan vi finne gamle skjøter på eiendommen, bøker både fra ny og gammelt tid om det mest utenkelige og gjenstander og bilder som forteller oss hvordan det var før. Fordi disse institusjonene fortsetter å samle inn dokumenter, brev, gjenstander, bøker og bilder kan også de som lever om 100 år få en forståelse for dagens samfunn ut fra dette materiale.
Arkiv, bibliotek og museum kan vi enkelt kalle ABM-sektoren, men de forskjellige institusjonene er ikke organisert sammen. ABM-sektoren sitter med mye kunnskap innenfor sine spesielle felt. Her foregår det forskning og formidling - både til fagmiljøet, og ikke minst til folk flest.
I 1760 ble det Norske Videnskabers Selskab etablert, og med det fikk vi grunnlaget for dagens Vitenskapsmuseum. I de norske museene samlet man naturhistoriske objekter, oldsaker, sjeldne middelaldergjenstander eller etnologiske gjenstander. Dette er særlig tydelig ved Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Dersom man skal legge ICOMs definisjon av et museum til grunn for å definere museum som fenomen, ble de fleste museene etablert på slutten av 1800-tallet. Museene som ble opprettet på 1900-tallet, startet egne innsamlinger slik som Friluftsmuseene. Et av dem er Trøndelag folkemuseum, der ble det samlet inn bygninger fra Trøndelag.
Museene skulle på den ene siden samle inn gjenstander for å tjene forskning og undervisning. På den andre siden skulle museene i tråd med opplysningstidens idealer spre kunnskap og dannelse til folket.
Det kongelige norske videnskabers selskab
Gunnerusbiblioteket
Vitenskapsselskapets bygning
Plakett om Vitenskapsselskapets bibliotek