Perioden med modernisering av jordbruket etter 1945, blir ofte kalt det andre hamskiftet er. Nå blir hestemekaniseringa avløst av traktormekanisering, og vi får et stadig mer spesialisert jordbruk.
Endringene i bondesamfunnet etter 2. verdenskrig har også blitt kalt for det andre eller nye hamskiftet. I denne perioden får vi en økende mekanisering med traktoren i spissen, og spesialiseringa slår til for fullt.
I 1952 da Arnt Frøseth på Byneset var sju år, kjøpte far hans den første traktoren. Det var ein Ferguson med bensinmotor, traktortypen som framfor nokon vart eit symbol på traktoriseringa av norsk landbruk.
Arbeidet i det gamle bondesamfunnet var sterkt kjønnsdelt, og slik fortsatte det også etter hamskiftet og til langt ut på 1900-tallet. Kvinnene hadde ansvar for alt innendørs arbeid - enten det var i våningshuset eller ute i fjøset eller eldhuset.
Et stabilt trekk i mellomkrigstidas jordbruk i Trøndelag var bruken og innsatsen av arbeidskraft. Brukene ble drevet som et husholds- eller familiejordbruk der både barn, kvinner og menn deltok i gardsarbeidet.
Dersom vi kaster et blikk på fordelinga av yrkesbefolkningen omkring 1960 var Trøndelag ved siden av Nord-Norge fortsatt den landsdel som i minst grad var industrialisert. Fortsatt var ca. 35 prosent av yrkesbefolkningen knyttet til primærnæringene mot bare 20 prosent på landbasis.
Hestemartna 1950
Traktorpløying
Melkekjøring med hest og lastebil i Skaun
Melking
Barn og lam
Pløying med traktor
Jordbruksareal i prosent etter fylke
Skuronn med traktor
Åkerrull
Strinda, Trondheim
Andel bruk av hest og traktor
Oppdal Meieri - eksteriør
Maskiner i jordbruket, 1939-1989
Ålen sogneselskap og meieribruket
Quiz: Hamskiftet
Håndmelking i friluft, 1954
Maskinhallen, Ålen meieri
Seterliv, 1948
Oppdal meieri - interiør
Melkeutsalg, 1941
Jordbruksbedrifter etter storleik
Traktoren i arbeid
Melkespannvasking
Melkeflaske
Angelltrøa i Trondheim
Tabell over arbeidskraft 1875-1990
En dag på sætra