Røros

Røros utviklet seg til en blomstrende gruveby på 1600-tallet. Over tre hundre års gruvedrift satt varige spor i landskapet. Bergstaden kom på UNESCOs verdensarvliste i 1979. I dag er det servicenæringer, småbedrifter og turisme som sysselsetter befolkningen.

Artikler (6) Vis nyeste Vis alle

De første bergverkene i Trøndelag

I Norge ble det satt i gang gruvedrift allerede i 1500, men av et beskjedent omfang. Den første kjente omtale av bergverksdrift i Trøndelag stammer fra 1516.

Gruvedriften på Røros

Rundt midten av 1600-tallet var det stor interesse for gruvedrift i Norge, og malmleting ble drevet mange steder etter påtrykk fra kongen i København. Krigene som også Danmark- Norge var innblandet i, skapte behov for metaller til våpen. Metaller var også i seg selv verdier som rikdom kunne måles i. Fra prekestolen oppfordret prestene bøndene til å se etter malm når de ferdes i utmarka. Mange steder lette fremmede bergfolk systematisk etter nye funn.

Bønder og bergverksarbeidere

Bergverkene var avhengige av bruksbøndenes arbeidskraft til kullbrenning, levering av setteved og annen kjøring, men de hadde fremdeles en hovedtilknytning i jordbruket.

Rørosområdet - et nådeløst produksjonslandskap

Røros ble etablert som et resultat av kobbermalmen. Uttaket av denne naturressursen har endret naturen og landskapet rundt Røros. Selve gruvene og smeltehyttene er en ting, det som endret omgivelsene i enda større grad var uttaket av skog, utnyttingen av vannkraften og bosettingen.

Fra bergverk til verdensarv

Gjennom 333 år ble det drevet gruvedrift i Rørosområdet, men i 1977 var det slutt. Tre år senere ble bergstaden innskrevet på UNESCOs World Heritage List. Etter hvert var det ikke gruvedriften som ble inntektskilde for rørosingene, men sporene etter gruvedriften. I dag besøker nesten en million mennesker Røros hvert år.

Industri og bergverk får problemer

Trøndelags dominerende sentralsted, Trondheim by, med sin import- og eksporthandel og industriproduksjon var den store motor i landsdelens økonomiske system. I tillegg fantes det et nettverk av «hjelpemotorer» i form av småbyene og tettstedene som ved siden av handel med sitt nære omland, var dominert av et ensidig bedriftsliv basert på gruve- og metallutvinning som for eksempel på Røros, i Meråker, i Orkdalen eller sagbruksindustri som i Namsos.