Hvert år ble hundretusener av tømmerstokker fløtet nedover elvene. Atter andre tusener
ble fraktet med hest til sagbrukene og utskipningshavnene ved kysten. Da togene begynte
å rulle utgjorde trelasten mesteparten av godsmengden. Kort sagt: Ved siden av fisket var
skogbruket Trøndelags viktigste eksportnæring.
«Skogen er bondens ryggstø,» het et bondepolitisk slagord. Men utviklingen gikk ikke
helt i skogbøndenes favør. Mer og mer av skogen ble solgt til tømmerhandlere og spekulanter. Bare i Levanger-distriktet opererte minst elleve ulike oppkjøpere i tiårene omkring år 1900.