Støren og jernbanen
Under planleggingen av et jernbanespor fra Trondheim og sørover ble Støren en naturlig endestasjon, stedet der to dalfører og transportveier møtes. Jernbanen skulle få avgjørende betydning for utviklingen av stedet.
Støren er et sted hvor to dalfører møttes, hvor ferdselårer har gått gjennom hundrevis av år. Fra 1860-tallet utviklet det seg til å bli et kommunikasjons og transportknutepunkt. Det var byggingen av Størenbanen, Rørosbanen og Dovrebanen som skulle sette sitt preg på tettstedet.
Under planleggingen av et jernbanespor fra Trondheim og sørover ble Støren en naturlig endestasjon, stedet der to dalfører og transportveier møtes. Jernbanen skulle få avgjørende betydning for utviklingen av stedet.
Dersom vi sammenligner hvor mange som bodde i spredt bebygde strøk i Trøndelag med gjennomsnittet ellers i landet, finner vi at andelen i Trøndelag var noe høyere. Folketilveksten fant i første rekke sted i Trondheim by og i forstedene til byene og i de eldre og nye tettstedene.
I 1807 kjørte den tyske geologen Leopold von Buch i en firhjulet vogn fra Trondheim til Steinkjer. Lenger nord kom han ikke. På tilbaketuren satt kusken bare i vognen to ganger, på Steinkjer og etter at hestene ble spent fra i Trondheim. Selv mente von Buch at det ville ta femti år før nestemann prøvde seg.
2 Telegrammer ang. jerndeler til bygging av Gisla bru
Støren stasjon i 1890-åra
Landhandleri
Støren jernbanestasjon
Fra Støren
Avisartikkel om åpningen av Størenbanen 1864 (opptrykk fra 1964)
Avisartikkel om 100-års jubileum for Størenbanen 1964
Tegning av Støren stasjon
Tegning av Støren stasjon (fasade)
Soknes i Midtre Gauldal
Støren
Støren Gjestgiveri
Rognes i Midtre Gauldal
Parti fra Støren
17. mai - Støren
Støren 1928
Trafikk på Throndhjem-Støren jernbane juli 1866
Telefon- og telegrafsentral på Støren stasjon
Trafikk på Throndhjem-Støren jernbane sept. til okt. 1864
Støren stasjon