Videregående skoler og yrkesutdanning

Selve navnet videregående skole er forholdsvis nytt, men ideen om videregående skoler har eksistert i lang tid. Tidligere var det å gå videre med utdanningen etter allmueskolen eller folkeskolen noe som var forbeholdt de få. Mange som tok videre utdanning hadde også gått i privat skole. De fleste avsluttet likevel skolen etter de var konfirmert og gikk rett ut i yrkeslivet - kanskje som sjømann, gårdsgutt eller tjenestepike. Etterhvert ble det et behov for mer utdanning også for de som valgte praktiske yrker, og yrkesskoler begynte å dukke opp. I dag har vi tilbud om videregående utdanning til alle, og yrkeslinjene og de studieforberedende linjene er innenfor den samme skolen. Under dette temaet skal vi ta for oss utviklingen av de videregående skolene og yrkesutdanningen. Legg merke til at noen av artiklene hører under flere temaer - dette fordi det historisk sett har vært forskjell på nivåene på skolene. Realskolen og Katedralskolen for eksempel er i dag videregående skoler, mens de tidligere var for yngre barn. Noen av yrkesutdanningene er i dag på videregående nivå, mens andre er på høgskolenivå.

Artikler (18) Vis nyeste Vis alle

Høgare utdanning

Med moderniseringa som skaut fart, var det større trong enn tidligare til betre kunnskap. Både i høve til landbruk, industri og anlegg vart utdanningsbehovet meir påtrengande frå midten av hundreåret.

Katedralskolen

I dag er Trondheim katedralskole en videregående skole, men tidligere var Latinskolen, som den da het, en skole for yngre gutter. Skolen var for barn av overklassen og et alternativ til fattigskolen, og var først og fremst en en presteforberedende skole. Jenter hadde ikke adgang til katedralskolen.

Hvor gammel er Trondheim katedralskole?

Trondheim katedralskole, eller Scola Catedralis Nidrosiensis som er det opprinnelige navnet på skolen, er Norges eldste skole - det er historikerne enige om. Men når skolen egentlig ble stiftet, hersker det mer usikkerhet rundt. I løpet av 1900-tallet feiret skolen en hel rekke jubileer. Og ingen av dem var basert på det samme opprinnelsesåret.

Klæbu seminar

Klæbu seminar ble opprettet i 1839. Med seminaret fikk lærere i Trøndelagsområdet bedre utdanning, og i tillegg ble også statusen til lærere i bygdesamfunnet hevet.

Latinlinje versus reallinje - den høyere skole på 1800-tallet

Siden slutten av 1700-tallet hadde kritikken mot latinskolene økt. Spesielt gjaldt dette at skolene ikke ville ta opp i seg realfagene og moderne språk – som ville være mer til nytte enn hva latin var. Fra midten av 1800-tallet ble det klart at noe måtte gjøres med de høyere skolene for å tilpasse dem til utviklingen i allmue- og folkeskolen.

Lærarinner

Frå 1860 vert omgrepet lærarinne for første gong brukt i ein lovtekst, i den såkalla landsskulelova. Da fekk kvinnene tilgang som lærarinner i landsskulen, og det vart mulig for ei jente frå bygda å verte lærarinne og ikkje berre for dei frå dei øvre sosiale laga i byen.

Skole som samfunnsinstrument

De nye skolereformene på slutten av 1800-tallet markerte en ny tid i skolepolitkken. Skolen ble nå i økende grad brukt som et samfunnsinstrument. Det ble vanlig å bruke skolen bevisst som et ledd i nasjonsbyggingen.

Landsgymnas

Landsgymnasene ble startet opp i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Landsgymnasene var bygget opp for at også ungdom fra landet skulle få mulighet til å ta høyere utdanning. Det første landsgymnaset kom i Voss i 1916. I Trøndelag var det to landsgymnas - et i Orkdal og et i Steinkjer. Orkdal landsgymnas ble startet i 1923. Steinkjer landsgymnas ble startet høsten 1932.

Jordmødre

For å bli jordmor måtte man kunne lese og skrive, man måtte ikke være kranglete, drikke alkohol, drive med kvakksalveri eller baktale noen. Man skulle også være sunn, munter og velskapt, og ha små hender og lange fingre.

Landbruksutdanning

I landbruket auka behovet for opplæring i takt med utviklinga i næringa og den auka internasjonale orienteringa. Landhusholdningsselskapa oppretta i 1830 i Nord- og Sør-Trøndelag hadde som ei av hovudoppgåvene sine å drive opplysningsverksemd blandt gardbrukarane i regionen og sørgje for å formidle ny kunnskap nedfelt i faglitteratur. Vidare skulle dei gi praktisk rettleiing i jordbruksspørsmål.

Skolehistorie i Steinkjer

Steinkjer er en kommune med lange skoletradisjoner. Helt siden midten av 1800-tallet har Steinkjer vært langt framme når det gjelder skoleutvikling og har vært et sentralt skolesenter i Trøndelag. Kommunen har lenge hatt et vidt spekter av skoler. Vi skal her fokusere på videregående skoler, men vi skal også innom barnetrinnet og ungdomstrinnet.

Mære landbruksskole

Selv om Nord-Trøndelag fikk sin første landbruksskole på By gård ved Steinkjer i 1850, var skolens liv kortvarig og fylket var uten denne typen skole i mange år, til landbruksskolen på Mære ble opprettet i 1895. Det var da en kombinert landbruks- og husmorskole. I dag er Mære landbruksskole en videregående skole med et variert undervisningstilbud.

Sykepleieryrket - en kvinnelig frigjøring

Fram til midten av 1800-tallet ble sykepleien utført av ufaglærte kvinner og menn. Men leger ved syke- og pleieinstitusjonene ønsket medarbeidere med en helsefaglig utdanning. I 1868 åpnet den første sykepleierskolen i Norge, Diakonisseanstalten i Kristiania.

Teknisk utdanning

Behova meldte seg også for opplæring av dei som skullle byggje ut og drive samferdsla, den framveksande industrien og handelen. I Trondheim kom det til tekniske skular, maskinistskule og sjømannsskule, handelsskular og handarbeidsskule.

Den videregående skolen

Den høyere skolen i Norge var i 1945 sterkt fragmentert. Man hadde de allmenndannende skolene som ledet mot videre studier, og man hadde flere forskjellige skoler og institusjoner for yrkesutdanning. Utover i etterkrigstiden kom dette til å endre seg betraktelig.

Fra Reform 94 til Kunnskapsløftet

I 1994 kom en ny reform for den videregående opplæringen i Norge. En reform som for første gang spesifikt uttrykte at alle har rett til 3 års videregående utdanning. Høsten 2007 blir den nye reformen, Kunnskapsløftet, iverksatt i skolen.

Anders Kirkhusmos skoleminner

Anders Kirkhusmo var en sentral skolemann i norsk historie, Han kom fra Ålen og utdannet seg til lærer. Senere ble han også politiker og var med å grunnlegge Norges Unge Venstre. Han var Unge Venstres første leder - fra 1909 til 1912. Kirkhusmo må ikke forveksles med sønnesønnen med samme navn, som er førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim.