Modernisering Kommunikasjon Mot informasjonssamfunnet

Mot informasjonssamfunnet

I dagens informasjonssamfunn er selve skapingen og distribueringen av informasjon viktig både økonomisk og kulturelt. Verden blir mindre og de nasjonale tollgrenser får mindre betydning som en følge av den nye teknologiske utviklingen. I tidligere tider gikk informasjonsflyten sent, og posten ble transportert til fots, med hest eller med båt. Men på 1800-tallet skjedde en revolusjon i informasjonsutvekslingen, først fikk man telegrafen før telefonen kom noen tiår senere. I dette undertemaet vil vi forsøke å belyse noen av disse prosessene.

Artikler (6) Vis nyeste Vis alle

Posten – et globalt kommunikasjonssystem

I løpet av første halvdel av 1600-tallet ble det etablert postverk rundt omkring i Europa. Posten skulle fram, også over landegrensene, så post var ikke bare et nasjonalt, men og et internasjonalt fenomen. Post ble viktig både på det forretningsmessige og på det private plan.

Transport av ord og tanker - post

For en arbeidsmann kostet det omkring 1840 en dagslønn å sende et brev fra Trondheim til Kristiania. Postvesenet fungerte mest som et redskap for statsstyringen og den øvre delen av borgerskapet. Derfor lå det nesten i sakens natur at Trøndelags eneste postkontor lå i Trondheim.

Telegraf og telefon

I september 1858 tikket det første telegrammet fra Kristiania inn til Trondheim. Seks år senere ble linjen forlenget til Namsos.

Informasjon og kommunikasjon

Samferdsel og organ for informasjon og kommunikasjon er faktorar som kan vere med å forklare den sterke organisasjonsveksten. Mobilitet fekk for alvor fart på seg med utbygging av rutegåande transport frå midten av hundreåret.

Titranulykken, kommunikasjon og massemedia

Norges første telegraflinje gikk mellom Kristiania og Drammen. Stortinget vedtok å opprette statlig telegraf i 1854, og den ble åpnet 1. januar året etter. Det var forøvrig samme dag som frimerket ble tatt i bruk her til lands for første gang.

Trøndelag i informasjonssamfunnet

På 1970-talet meinte dei fleste at vegen til velstandsvekst gjekk gjennom vidare industrialisering. Jamvel samfunnskritiske miljøforkjemparar delte denne oppfatninga. Dei skilde likevel lag med fleirtalet i synet på om samfunnet eigentleg hadde bruk for større velstand. Men i 1974 nådde industrisysselsettinga toppen, ikkje berre i Noreg, men også i ei rekke andre land.