Aviser som kilde
Avisa speiler på en spesiell måte selve tida og samfunnet den til enhver tid oppsto i.
For historikeren har det skrevne ord tradisjonelt vært den viktigste kilden i forskningsprosessen. Utfordringen er å tolke tekstene, for å finne det man er på utkikk etter. Når du f.eks. leser en norsk avis fra andre verdenskrig så er det kanskje ikke bare innholdet som er interessant, men like mye hvordan teksten er skrevet, hva man legger vekt på osv. Kildekritikk er viktig, kanskje spesielt med tanke på studier av mediene.
Avisa speiler på en spesiell måte selve tida og samfunnet den til enhver tid oppsto i.
Folketellinger er viktige kilder for bl.a. historikere og slektsgranskere. De er lister over innbyggerne i Norge på et bestemt tidspunkt.
Kirkebøkene følger enkeltpersoner fra dåp til begravelse, og vi kan følge linjer fra generasjon til generasjon. Kjenner du en persons alder ved dødsfall eller giftemål, vet du også hvor du skal lete etter dåps- og fødselsopplysninger.
Når man vil finne ut om noe fantes, hva det var og hva det betydde bruker man kvalitativ metode eller teknikk. Det historikeren gjør, er å forsøke å tolke mening, derfor går de dypt inn i et tema eller emne, altså en dybdestudie.
Paleografi er en teknikk historikeren bruker til å tolke gammel bokstavskrift. Den handler om hvordan fortidas skriftarter har utviklet seg og kan forstås.
Skjønnlitteratur kan brukes for å vekke interessen for historie.
Kaperbestemmelser
Middel mot brannskader
Evakuerte under kirkehvelv
Artikkel i Fritt Folk 24.10.1942
Eksamensbesvarelse bygningslære, Trondhjems tekniske læreanstalt